Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1937
Firenze, langfredag aften (26. mars 1937)
Vi har vært i ro det meste av dagen. I formiddag var vi dog nede i byen og overvar messen i kirken Santa Maria Novella∗ – en meget gammel kirke, som imidlertid er blitt grundig restaurert for noen år siden.
Fasaden med innfellinger av svart og hvit marmor er meget vakker, og inngangsportalen av Bertini[sic]∗ er praktfull og av stor kunstnerisk skjønnhet.
Kirkens indre er av imponerende størrelse og rommer en rekke malerier – alle nå tildekket – av renessansens store kunstnere, og vi kunne kun beundre Ghirlandaios∗ berømte fresker i koret.
Der var messe med stort orkester, men den samme uro og evige gåen ut og inn selv i dag – langfredag.
Også ute i byen går arbeidet sin vante gang. Butikkene er åpne, og arbeiderne, som holder på med brolegning i gatene, er i full aktivitet.
Efter messen i Maria Novella kjørte vi til den gamle kirke Santa Maria del Carmine∗ på den annen side av Arno. Det er imidlertid kun den minste del av kirken, som den nå er, der er bevart av den opprinnelige, gamle kirke. Denne ble lagt i aske ved en brann i 1770-årene og er senere restaurert. Blant de deler av kirken, der ble skånet, er imidlertid Brancacci-kapellet∗ med den florentinske maler Masaccios∗ berømte fresker, fremstillende apostlene, og særlig St. Peters liv.
Disse freskene er omtrent de eneste, som man med noenlunde sikkerhet vet, skriver seg fra Masaccios egen hånd, og de betar en ved sin monumentale stil og sin enkle kraft.
Masaccio var en banebryter for renessansens kunst, idet det hevdes at han var den første, der gjengav den nakne menneskeskikkelse med anatomisk sikkerhet, og også den første maler, der gir rommets dybde med det riktige perspektiv.
I kirken er der kun liten messe ved et av sidealtrene – og vi kan i ro bese kirken. Da vi, før vi forlater kirken, stiller oss opp mellom dem, der overværer messen, blir vi straks angrepet av en pater, der vil selge oss prospektkort, og pengene klirrer sammen med den messende prests snøvlende stemme.
-----
Efter te har jeg spasert en tur oppover i høyden og hjem over Via Bolognese∗, til hvilken der støter mange gamle praktfulle villaer omgitt av parker og hager.
Ved aftenstid kom gjeterne ned fra høyden med sine sauedrifter, smilende og syngende og hilsende oss med sitt "Buona sera"∗.
Alice∗ sier, at vi må utstrekke vårt besøk hos henne til minst 2–3 uker, så vi får god tid til å gjennomstreife Firenze og beundre alle byens severdigheter. Efterpå får vi ta en tur til Roma.