Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1936
Oslo, 26. juli 1936
Ved de siste valg i Spania seiret "folkefronten", en samling av venstreradikale, sosialister, kommunister og syndikalister (der spiller en stor rolle i den spanske arbeiderbevegelse), og den moderate regjering måtte tre tilbake og ble erstattet av en regjering av "folkefronten". Den venstreradikale Azaña∗ er blitt republikkens president. Det viste seg imidlertid snart, at det var kommunistene og de med dem forbundne partier, der tok ledelsen. Og det ble mer og mer åpenbart, at Sovjet, der for en stor del hadde finansiert den spanske valgkamp, sto bak og dirigerte den spanske politikk. Man begynte å bruke de russiske metoder med terror og politiske mord. Da en av de mer fremstående konservative politikere, Calvo Sotelo∗, av selve politiet i Madrid ble lokket i bakhold og drept, fløt begeret over, og der utbrøt en opprørsbevegelse ledet av offiserer, men også støttet av store deler av det spanske borgerskap, der har bredt seg over hele Spania.
Borgerkrigen har satt hele landet i flammer og der kjempes på begge sider med et hat uten like og uten noen pardon – der myrdes og der brennes – særlig går det ut over presteskap, nonner, klostre og kirker. Store verdier og uerstattelige kunstskatter blir skånselsløst ødelagt.
Det viser seg nok engang, at av alle kriger er borgerkrigen den avskyeligste, og aldri flammer hatet slik opp, som når landsmenn står mot landsmenn.
Begge parter proklamerer, at de vil dø eller seire – så det vil nok ta tid, førenn noen av partene vil gi tapt.