Ad Notam Online | Forsiden | Bind 18: 1936
Gausdals Sanatorium∗, 20. august 1936
Jeg har nå vært her oppe i mer enn 14 dager. Værgudene er nådige, og gudskjelov kan jeg fremdeles gå mine lange turer inn i fjellet. De fleste av de gamle stamgjester er her også i år. Blant dem minister Irgens∗, der imidlertid har hatt det uhell å brekke sin venstre arm nokså stygt oppe ved Skeikampen. Heldigvis kom noen damer forbi åstedet og fikk ham med seg ned til sanatoriet, hvorfra han efter en foreløpig forbinding ble kjørt ned til Lillehammer for å gipses og få brakt armen i den rette stilling. Der har imidlertid vært noe galt, så han måtte reise derned på ny og var på operasjonsbordet et par timer. Nå er han heldigvis bedre, men han må selvfølgelig være forsiktig og har måttet forsake sine lange fjellturer.
Ved mitt bord sitter minister Danielsson∗ og frue, den svenske minister i Madrid. Han er samtidig Sveriges minister i Portugal, og han var tilfeldigvis i Lissabon, da den spanske borgerkrig brøt løs, og kunne derfra reise hjem over Frankrike.
Både ministeren og fru Ella er ofte nokså nedfor, da de stadig får meddelelser om, at venner er drept og mishandlet i Madrid. Danielssons har jo bodd i Madrid i 15 år, så de er selvfølgelig blitt knyttet med sterke vennskapsbånd til mange spanske familier. Hele deres sympati er på nasjonalistenes side, og de har liten aktelse for de ledende politikere i folkefronten fra president Azana∗ og nedover, som de anser som helt korrupte lykkejegere.
Man kan vel imidlertid ikke overse den kjensgjerning, at "folket" så lenge har vært underkuet og mishandlet, mens presteskap og de store godseierne hadde all makt. De senere år har vel brakt noen bedring, men det er gått meget tregt og langsomt med den lovede utdeling av jord til de utpinte jordarbeidere, som naturlig nok har skapt meget bitterhet.