Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1933
Oslo, 26. januar 1933
Vi var i går i middag hos den danskfødte direktør Vagn Fog∗, gift med Sisines∗ venninne Kathrine Abild∗, til ære for den nylig ankomne nye danske minister her, von Kaufmann∗.
Den nye minister er kun et par og førti år gammel, og har tidligere vært dansk minister i Kina, så han har gjort en rask karriere, og Danmark vil vel gjerne ha en flink og yngre mann på posten her i Oslo i disse konflikttider. Minister von Kaufmann er også en meget vakker mann med et fornemt ytre, hvilket siste ikke nettopp kan sies om hans unge amerikanske frue.
Ved kaffen hadde jeg en lengere samtale med ham. Det lot til, at han var gledelig overrasket over, hvor elskverdig han var blitt mottatt av alle her i Norge, og at den pågående konflikt med Danmark forsåvidt ikke fikk noe ubehagelig uttrykk. Han hadde vel av landsmenn og danske aviser fått den oppfatning, at det skorter oss på veloppdragenhet og takt.
Ministeren ledet selv samtalen litt inn på Grønlandssaken∗, og han uttalte et par ganger, at han ikke følte seg sikker på, at Haagdomstolen∗ på nåværende tidspunkt ville treffe noen realitetsavgjørelse av suverenitetsspørsmålet – men at domstolen ville beslutte, at den endelige avgjørelse skulle henskytes til 1945, da Grønlandsavtalen∗ mellom de to land utløper.
Jeg vil inderlig håpe, at så ikke blir tilfellet. Skal kjekleriet, mistenkeliggjørelse og hatefulle uttalelser på begge sider fortsette i ennå en 10 års tid fremover, vil det bli til den største skade for begge parter.
Våre advokater skal se meget lyst på situasjonen. Advokat Rygh∗ skal ha uttalt, at hvis dommerne kun tar juridiske hensyn, står vår sak meget godt. Jeg må oppriktig si, at for meg står det så, at det, hvis den strenge jus skal legges til grunn, kan være meget tvilsomt, om vi rekker frem med våre okkupasjoner, men at vi står meget sterkt moralsk, og at alle billighetshensyn skulle gå meget i vår favør.