Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932
Oslo, 12. desember 1932
100-årsdagen for Bjørnstjerne Bjørnsons∗ fødsel har i disse dager vært feiret omtrent på samme måte som den Ibsenske minnefest for 4 år siden. Der var litt færre utlendinger møtt frem til festlighetene enn dengang – Bjørnson har jo ikke det internasjonale ry som Ibsen∗, men ellers har det vært den samme rekke bespisninger, foranstaltet av de samme institusjoner og med det samme offisielle preg – og så naturligvis fremførelser av en rekke Bjørnsonske skuespill på Nationaltheatret. Likesom med Ibsenjubileet har det imidlertid vist seg ugjørlig å få noen virkelig stemning over festlighetene. Og dog skulle man jo tro, at det denne gang ville stille seg annerledes: Bjørnson hadde jo i levende liv vært omgitt av en popularitet og begeistring, som hans strålende personlighet også innbød til, og han var omfattet med stor hengivenhet også av de brede lag. Men det er vel så, at når personligheten selv mangler, vil det hele virke mer som parade enn som levende liv.
De fleste av de skuespill, som oppførtes ved festforestillingene, var gått over scenen i månedene før jubileet, og selv om den strålende komedien "Når den ny vin blomstrer"∗ ble mesterlig fremført i den nye innstudering, hadde forestillingen ikke lenger noe av nyhetens interesse i alle fall for oss her i byen.
Festens clou ble derfor oppførelsen av det drama, som nylig er funnet blant Bjørnsons efterlatte papirer, ”Kongebrødrene”∗. Bjørn Bjørnsons∗ iscenesettelse og instruksjon av dette drama måtte vekke den største anerkjennelse, og Oddvar∗ og Ingolf Schanche∗ som kongebrødrene og Tore Segelcke∗ i den kvinnelige hovedrolle ytet alle fortrinnlig skuespillkunst.
For Bjørn Bjørnson ble fremførelsen av "Kongebrødrene" en virkelig kunstnerisk seier, som vi hans venner er glade over, at han fikk oppleve efter all den – efter min mening ofte ufortjente – motgang han har hatt i de senere år.
Også hans bok med minner fra Aulestad, "Hjemmet og vennene"∗, som nettopp er utkommet, er blitt en stor suksess. Der er en fart og et liv over den, som hele tiden holder leseren i ånde under charmen av hans strålende humør.