Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932
Lillehammer, 1. juni 1932
Lillehammer Turisthotel∗
Jeg har i vinter hatt et sterkt anfall av influensa, og da den tretthet som fulgte efter, ikke ville gi seg, anbefalte min lege meg å ta et rekreasjonsopphold her oppe, og det har jeg ikke angret på. Allerede efter noen dagers opphold begynte trettheten å gi seg, og siden har jeg hver dag kunnet ta flere timers spaserturer i den deilige luft og i det avvekslende terreng, som her er på alle kanter.
De siste dager har her forøvrig vært en nesten sjenerende varme, og jeg så i går av lokalbladet, at Lillehammer for tiden er det varmeste sted i Europa.
Her er så få gjester, at vi nesten forsvinner i den nybygde store spisesal – så jeg får også den fornødne ro. Jeg har av bekjente kun truffet Gunnar Schjelderup∗ og frue, min slektning Laila Roll∗.
Da jeg forleden dag var nede i byen hos barberen, traff jeg byens store mann tannlege Sandvig∗, Maihaugens skaper. Da jeg visste, at han hadde vært meget syk, gikk jeg hen til ham og uttalte min glede over, at han nå var kommet seg og så så godt ut. Da Sandvig er en gammel, god venn av Johan Bojer∗, kunne jeg meddele ham, at jeg nettopp hadde hatt brev fra hans svigerinne∗ om, at den alvorlige operasjon, som fru Bojer∗ nettopp hadde måttet underkaste seg, så ut til å ha lyktes. De første dager efter operasjonen hadde tilstanden vært meget betenkelig, men nå syntes det, som om all fare var forbi.
Bojer selv hadde fornylig vært her oppe for å være med til feiringen av Sandvigs 70-årsdag.
Under samtalen fortalte Sandvig meg, at der var sterke krefter i bevegelse for å skaffe Bojer Nobelprisen, og at han håpet, det ville lykkes. Dette var meg helt ubekjent.