Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932
Oslo, mai 1932
Resultatet av den av Stortinget nedsatte krisekomités overlegninger for om mulig å få foretatt besparelser og få budsjettet til å balansere, viser klart at forståelsen av de farlige tider vi lever i og omfanget av den økonomiske depresjon ennå ikke er gått opp for Stortingets menn, eller at de i hvert fall ikke har villet se situasjonen i øynene, men – bundet av rent politiske særinteresser – fremdeles setter skylapper på. Og så må man gi skatteskruen en ny omgang for å klare det. Og det til tross for at alle borgerlige partier i 1930 gikk til valg med skattebyrdenes lettelse på sitt program.
Høyres fører herr Hambro∗ har visstnok dissentert og foreslått budsjettets utgiftsside nedsatt med diverse millioner, men uten å påpeke de poster han vil ha redusert, idet han forbeholder seg å foreslå sine reduksjoner under den videre budsjettbehandling. En gest, som mottas med hån av de radikale partier.
De forhåpninger, man hadde stilt til samarbeidet om besparelser, er således på det brutaleste skuffet, og det voksende skattetrykk vil selvfølgelig virke helt drepende for ethvert nytt initiativ i dette land.
-----
Ved presidentvalget∗ i Tyskland har Hitlers∗ nasjonalsosialister hatt en overveldende fremgang, hvilket ikke skal tjene til å berolige den allerede før overnervøse stemning overalt i verden. Hva heller ikke er å undres over, hvis man skulle tro at de skulle i en nær fremtid få makten i Tyskland og kunne gjennomføre sitt program, som er en blanding av en ytterliggående nasjonalisme og en temmelig vidtgående sosialisme. Det er vel også denne forunderlige blanding av reaksjon og radikalisme, som virker forvirrende og besnærende på folk fra de forskjelligste leirer med nedsatt dømmekraft, og som samler seg om Hitler i håp om, at de i alle fall skal få se noen av sine ønsker realisert, og at ihvertfall enhver forandring i det bestående vil og må bli en forandring til det bedre. Den østerrikske murersvenn, som har fått slik makt i Tyskland, har også vært så meget psykolog at han har gitt sin organisasjon et helt militært tilsnitt, så dens medlemmer kan fråtse i uniformer og parader, som nå de fleste tyskere har en stadig like brennende interesse for.
Nordmenn, som i den senere tid har besøkt Tyskland og har hatt anledning til å overvære nazienes møter og høre Hitler tale, bl.a. Ronald Fangen∗, sier at det ellers er helt uforklarlig, hvorledes Hitler har kunnet få slik makt. Hans taler er de mest tomme og banale bravader, man kan tenke seg, som overalt ellers ikke ville kunne gjøre noe som helst inntrykk på folk som hadde en smule dømmekraft i behold.
Mens sjåvinismen i Tyskland vokser og brer seg med en betenkelig fart, viser valgene til det franske deputertkammer, at man i Frankrike nå ønsker en fredelig og forsonlig utenrikspolitikk. Velgerne har fordømt ministeriet Tardieu∗-Lavals∗ steile holdning, og venstrepartiene er kommet til makten med den tidligere ministerpresident, den sosialradikale Herriot∗ som stats- og utenriksminister.
Vi får håpe at han har en lykkelig hånd, og at han vil gjøre alt for å bringe spenningen mellom Frankrike og Tyskland ned og få så vel de økonomiske som de utenrikspolitiske tvistepunkter landene imellom brakt til en løsning som kan aksepteres av begge land, og som kan tjene til fredens fremme mellom folkene.
-----
De fortsatte undersøkelser av Kreugers∗ affærer i Stockholm har brakt for dagen, at Kreuger ikke alene var en svindler, men også en bedrager og falskner. Og dermed faller de siste stenk av romantikk av denne personlighet, som gjennom mange år har øvet en rent suggestiv innflytelse over finansmennene både i Europa og over there. Det måtte være en interessant oppgave for en psykolog å søke forklart, hvilke egenskaper det var hos ham, som til tross for hans mangel på samvittighet og hans rent ut amoralske karakter bevirket, at han kunne inngyte tillit overalt, hvor han kom, og nettopp hos de mennesker, som ellers er særlig mistenksomt innstilt, og som muligens – hvis depresjonen i verden ikke hadde fått det uante omfang og var blitt så langvarig – hadde kunnet føre ham til det økonomiske verdensvelde, han håpet på og satte seg som mål.