Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932




Oslo, 28. juni 1932

Den oppførelse av Wagners "Tristan og Isolde", som en del musikkvenner med støtte av operafondet har fått i stand på Nationaltheatret, er blitt en stor suksess.

Til tross for de lyse aftener og det strålende sommervær har National­theatret nå, de 7 à 8 ganger operaen har vært oppført, vært overfylt av et lydhørt og andaktsfullt publikum.

Det vitner høyt om Oslo publikums musikkultur. Ti selv i større byer har man vanskeligheter for å få operahuset fylt til så mange oppførelser av dette for et alminnelig publikum vanskeligst tilgjengelige av alle Wagners musikkdramaer.

Oppførelsen her hjemme var også helt utmerket. Hva som kunne vekke betenke­ligheter var det i forhold til den vanlige besetning i denne opera forholdsvis fåtallige orkester. Men dette – vesentlig bestående av Filharmonisk orkesters kunstnere – gjorde alle betenkeligheter til skamme, og man savnet ikke i noen særlig grad, at det ikke var mer flertallig. Det var i høy grad beundringsverdig, hvorledes dirigenten, den unge Grüner-Hegge, fikk det til å klinge ut.

Jeg hørte forleden, at Strawinsky, da han var her i fjor høst for å dirigere sine komposisjoner i Filharmoniske, og han, da han kom til den første prøve, så hvor forholdsvis fåtallig orkesteret var, hadde satt seg ned og nektet å dirigere med et sådant orkester. Man hadde imidlertid formådd ham til å gjøre et forsøk, hva han da sluttelig gikk med på. Og da han var ferdig med det første nummer, var alle hans betenkeligheter som blåst vekk, og han kunne kun uttale sin beundring over, hvilke dyktige kunstnere han hadde å arbeide med, og hvor briljant orkesteret klang.

Med unntak av Isoldes parti, som ble sunget av den svenske sangerinne fru Larsen-Toddsen[sic], som også synger dette parti ved oppførelsene i Bayreuth, var alle roller på norske hender.

Våre celebre sangere Gunnar Graarud (Tristan) og Ivar Andresen (kong Marke) var kommet hjem fra utlandet for å medvirke i operaen, som de stadig synger i ved de store operaer som i utlandet.

Det var således helt førsteklasses krefter, som medvirket.

Ivar Andresen har en stor og praktfull stemme og var vel den, som kom i første rekke. Graarud virket den aften, jeg hørte operaen noe matt, muligens var han trett efter de mange aftener, han har måttet synge det anstrengende parti.