Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932
Oslo, 15. mars 1932
Jeg var i går i stor herremiddag hos Harry Fett∗ til ære for prins Eugen∗, som er her i anledning av åpningen av den store svenske kunstutstilling, som han har montert. Kronprins Olav∗ var også til stede.
For øvrig en hel del kunstnere, bl.a. Erik Werenskiold∗, Henrik Lund∗, Henrik Sørensen∗ og den svenske maler Pauli∗ med frue, mange pressemenn med Ola Thommessen∗ i spissen, bankdirektør Rygg∗, hoffsjef Wedel Jarlsberg∗ og mange andre.
Middagen var meget belivet, og der var en rekke taler, som ble åpnet av verten først med en tale for kronprinsen og derefter for prins Eugen. Men han var øyensynlig ikke opplagt, og ingen av talerne ble videre vellykket. Derefter talte Erik Werenskiold traust og godt for den imponerende utstilling av svensk kunst, som nettopp var åpnet – som virkelig er helt fortreffelig og også festlig montert av malerprinsen – og som derfor fortjente all den anerkjennelse, han fikk. Derefter talte prins Eugen for sine kamerater blant norske kunstnere ned gjennom tidene og om sitt samvær med dem og sine inntrykk av dem. Talen var sikkert god, men den ble i sin helhet lest opp av et papir, han halte opp fra lommen, og derved tapte den meget av sin virkning. Ved slutten av måltidet halte han opp et nytt papir av lommen og talte for vertskapet og takket "med kronprins Olavs unådige tillatelse" for maten. Kronprinsen hadde vertinnen til bords, og efter norsk skikk pålå det ham å gjøre dette, og jeg kunne ikke unnlate efter bordet å si til hoffsjef Wedel, at jeg ikke syntes, det var passende for kronprinsen ikke å gjøre dette, når han var gjest i et norsk hus. Wedel var forøvrig enig med meg.
Ved kaffen hadde jeg en lengere samtale med den unge billedhugger Dyre Vaa∗, Johan Bojers svigersønn, som nå også skal debutere som maler. Han gjorde et meget sympatisk inntrykk.
Jeg stakk av ved 1-tiden, men prinsene og de fleste andre gjester hadde nok holdt det gående til ut i de "små timer".
Jeg hørte prins Eugen, da talen kom inn på Kreugers selvmord, si, at han trodde, en artikkel i "Gøteborgs Handels og Sjøfartstidning"∗ traff det rette, når det uttaltes, at likesom Karl XII∗ hadde vært for "stor" for Sverige, så var det samme tilfellet med Kreuger.