Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1932
Oslo, 20. februar 1932
Det av ministeriet Kolstad∗ fremlagte budsjett fikk ingen gunstig mottakelse ved dets fremleggelse. Det fremholdtes fra alle partier utenfor Bondepartiet, at det var et budsjett, som ikke ville kunne holde, og det vakte særlig oppsikt, at der i budsjettet ikke var tatt noe hensyn til kronefallet og de på grunn herav økende utgifter til forrentning og amortisering av de utenlandske statslån i gullvaluta.
Venstres fører hr. Mowinckel∗ har, til tross for at partiets valgprogram inneholdt en post om at skattebyrdene måtte lettes, straks antydet at man for å få budsjettet til å balansere måtte skride til økning av den direkte skatt. Det er jo også lettvint, og han vet jo at han heri vil få Arbeiderpartiets tilslutning, og derigjennom vil kunne gjennomføre denne økning.
Noen interesse for å få utgiftene ned og spare er ikke å spore. Og det uaktet det er gitt at hva man kunne tillate seg i florissante tider, burde være utelukket i tider, hvor statens inntekter skrumper inn og næringslivet arbeider tyngre og tyngre. Det heter stadig at budsjettet ikke kan komme lengere ned på grunn av de "bundne utgifter". Man har nå i årevis hørt det samme omkved.
Men ingen av de politiske partier tar initiativet til å løse på disse bundne utgifter ved å fremsette de hertil fornødne lovforslag. Ministeriet Lykke∗ gjorde i sin tid noen prisverdige forsøk herpå, men partiene til venstre opptok dem meget unådig og de ble ikke ført ut i livet.
Der må ikke røres ved noe, som kan komme på tverke for partiinteresser eller de krasseste standsinteresser eller lokalinteresser.
Det kom som noe av en overraskelse, at fhv. statsminister Mowinckel forleden foreslo nedsatt en komité med representanter for alle de politiske partier for om mulig å foreta besparelser, som kunne gjøre det fremlagte budsjett til et virkelig reelt budsjett og bringe balanse i dette, og at forslaget fikk Stortingets enstemmige tilslutning, og det uaktet de forskjellige stortingskomiteer allerede er i fullt arbeid med budsjettbehandlingen.
Statsråd Oftedal∗, som ligger for døden hjemme i Stavanger, har fra sitt dødsleie sendt ut en artikkel, hvori han hilser dette skritt som den gledeligste begivenhet på lenge.
Jeg tror imidlertid lite på noen "union sacrée"∗ mellom de politiske partier – selv i disse for landet så vanskelige og farlige tider.
Vi får vente og se.