Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1931
Oslo, 21. september 1931
Det er intet mindre enn en verdenshistorisk begivenhet, det budskap telegrammene fra England brakte hit i dag, om at Bank of England i går hadde måttet gå til det for den stolte engelske nasjon sikkert så bitre og skjebnesvangre skritt å suspendere gullinnløsningen. Det engelske pund sterling har jo – når unntas tiden under verdenskrigen og en kortere tid efter denne – vært urokkelig og en av grunnpillarene i hele det økonomiske system verden over.
Det er jo ikke lenge siden den engelske finansminister – Arbeiderpartiets mann mr. Snowden∗ – fremla sitt budsjett, som møtte anerkjennelse overalt i finansielle kretser, og som var frukten av det samarbeid som var etablert ved den nye regjering, sammensatt av alle partier med unntakelse av den intransigente del av Arbeiderpartiet.
Men det er jo dessverre mistilliten, som for tiden er det herskende moment landene imellom. Og kapitalflukten fra England kunne til tross for budsjettkrafttaket ikke stanses. Den finansielle krise som verden er rammet av, har vel også bevirket at land som har midler plassert i engelske verdier, for å møte krisen hos seg selv, har ansett det formålstjenlig å ha likvide midler og derfor realisert disse og trukket sine penger hjem. Der har overalt i den siste tid vært store utbud av pund sterling, men til tross herfor kom suspensjonen av gullinnløsningen som en stor overraskelse.
Hva det vil bety for verdenssituasjonen at England, som jo fremfor noe annet land har fungert som verdens store bankier, har måttet ta dette skritt, har man ennå ingen sikker oversikt over.