Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1931
Oslo, 19. september 1931
I går var vi i en meget hyggelig liten middag hos Johan Bojer og frue∗ i deres hjem ute ved Hvalstad∗.
Det er et vakkert hjem de har skapt seg der ute. Rundt villaen er vakre og morsomme hageanlegg, og de innrammes av en stor skogpark, der strekker seg bort til kronprinsens∗ eiendom Skaugum∗, så det er et betdyelig areal han eier.
Også husets interiører vitner om en særpreget og artistisk sans. Mange av møblene har de skaffet seg på auksjoner i Paris. Bojers arbeidsværelse i 2. etasje var både hyggelig og smakfullt. Der hang det portrett av fru Bojer, som maleren Henrik Lund∗ nettopp har malt. Det var meget artistisk og vakkert i fargene, men det var ikke fru Bojer. Der var ikke spor av det fine og kvinnelige, der er det charmerende ved henne, i bildet. Hun hadde fått et uttrykk av arroganse og en moquant∗ mine, som er hennes vesen helt fremmed.
Fra sitt arbeidsværelse har Bojer den praktfulleste utsikt ut over Askerbygda og Oslofjorden.
Bojer var i et strålende humør og en fortrinnlig vert, så middagen var meget belivet. Jeg hadde hans ugifte datter∗, som både er en strålende erscheinung∗ og meget intelligent og interessert i alt, til borddame.
Blant gjestene var den 90-årige general Klingenberg∗, der ennå er helt åndsfrisk og i full legemlig vigør. Han holdt en både morsom og vakker tale for vertsfolket.