Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1931
Oslo, 6. mai 1931
I går var jeg i middag hos Hieronymus Heyerdahls∗ til ære for kongen∗.
Det var Hieronymus'' fødselsdag, men kongen hadde selv valgt dagen uten noen anelse herom.
Efter middagen og kaffen bød kongen meg å sette meg ned ved siden av ham. På sin annen side hadde han stortingsmann Ameln∗.
Da kongen ba meg ta plass, brukte han sjargongen fra "Ungkarspappaen"∗: "Skal det ikke være et knæk på stiladsen," og derved kom konversasjonen til å begynne med inn på denne Nationaltheatrets suksess. Kongen viste seg å være en stor beundrer av Tore Segelcke∗ og hennes kunst. Han hadde sett stykket flere ganger og hadde også hatt prinsesse Thyra∗ og prins Gustav∗ med seg i teateret til denne forestilling under deres vanlige påskeopphold her, og også disse hadde vært meget begeistret over fru Segelckes spill.
Senere kom selvfølgelig "Lilleborgkonsesjonen"∗ og den truende ministerkrise på bane. Under samtalen korrigerte Ameln et par ganger kongens uttalelser og avbrøt ham også en enkelt gang. Det var tydelig å se, at kongen følte seg ille berørt herav. Man må kjenne kongelig mentalitet dårlig, når man ikke vet, man bør være meget forsiktig hermed. Vil man motsi eller korrigere, må det gjøres på en meget diskret og taktfull måte.
Det så til slutt ut, som det skulle trekke opp til uvær, men så foreslo heldigvis verten kongen å gå til bridgebordet, og dermed gled det hele over.
Kongen var forøvrig i et sjeldent godt humør, elskverdig og spøkefull, og så ut til å hygge seg godt.