Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1930
Karlovy Vary, 2. juni 1930
Vår badekur er nå til ende, og imorgen går reisen hjemover. Barbara∗ har utvilsomt hatt meget godt av kuren. Hun har meget lettere for å gå, hvortil vel også bidrar, at hennes vekt er gått ned med over 6 kilo, og føler seg i det hele mer frisk.
Vi blir over et par dager i Berlin for å se litt tysk skuespillkunst.
-----
Jeg hadde i morges en lengere samtale med bestyrerinnen av hotellet, frk. Wolff. Efter hennes uttalelser er det tyske elements hat til tsjekkerne fremdeles like brennende. 12 år er jo nå gått hen, siden den tsjekkoslovakiske republikk trådte ut i livet, men det synes å være like liten utsikt som i de første år til å få i stand noen samfølelse eller noen forståelse mellom de to folkestammer. Tyskerne føler seg undertrykt, som tsjekkerne gjorde det før under østerrikernes herredømme. Og det er for en utenforstående vanskelig å dømme om, hvor skylden ligger. Men at det ennå vil ta årrekker før tyskøsterrikerne blir lojale undersåtter av den tsjekkoslovakiske republikk – om de noensinne blir det – er gitt.
De har nok en viss kjølig respekt for republikkens president Masaryk∗, hvis gode vilje og uegennyttighet de anerkjenner. Men allerede når det gjelder dens annen statsmann, utenriksminister Beneš∗, er der en desidert uvilje til stede, og da kommer beskyldninger for korrupsjon på deres lepper. Jeg leste i en av de tyske aviser her nede fornylig et spørsmål til Beneš, om han kunne forklare, hvorledes han, som før krigen var en fattig håndverker, nå kunne være blitt en eiendomsbesitter med stor formue. Det viser tonen og sinnelaget i disse kretser.