Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1930
Karlovy Vary – Karlsbad∗, 8. mai 1930
Pupps Haus Quirinal∗
Dessverre måtte jeg gi avkall på å bo i kjære gamle Bristol denne gang. Det er ikke tale om, at Barbara∗ kan gå den bratte vei opp til Schlossberg, og vi har derfor tatt inn i en av de små hoteller i Lutherstrasse, for at Barbara kan få kortest mulig vei til badet. Her er rent og pent, gode senger og en utmerket betjening – men det er jo på langt nær ikke som Bristol.
Dr. Mayer∗ var så vennlig å komme bort til oss her på hotellet like efter vår ankomst og gi oss de fornødne anordninger, så vi kunne begynne vår kur den følgende morgen. Med meg var han meget tilfreds, men Barbara må underkaste seg et temmelig strengt regime og får nok å gjøre her. Efter vanndrikkingen og frokost en times gymnastikk, så skal hun ha sitt bad, hver annen dag gytjebad og hver annen fangobad – fango er en sort italiensk lava. Dietten er meget streng. Enkelte dager skal hun spise bare poteter og salat – poteter som "einziges" kost skal merkverdig nok virke avmagrende. Om eftermiddagen skal hun igjen drikke et par glass vann. Og så skal hun gå med bandasjer, hvori er innsydd radium, over ankler og knær.
Her er som vanlig i mai ikke så få norske badegjester. Vi har truffet kammerherre Aalls∗ fra Ulefoss, fru Lizzie Michelet∗ og fru Thea Sundt∗. Her i hotellet bor Ferdinand Anker∗ og frue. I toget fra Berlin hit ned traff vi den forrige svenske minister i Oslo, baron Ramel∗ og hustru. Og så har vi – ikke å forglemme – som nabo P. Vogt Fischer∗, like ungdommelig og i det samme strålende humør som alltid.
Noen forandringer i byens fysiognomi av større interesse siden jeg sist var her, har jeg ikke kunnet se, når unntas at man i kvartalet vis-à-vis Mühlbrunn – på den annen side av elven – nettopp har fullført en stor 8-etasjes forretningsgård i ekte "funkisstil". Som den ligger der – midt i et kvartal omgitt av gammeldagse og forholdsvis lave bygninger – virker den som en knyttet neve til et blått øye.
Og så har man helt fjernet alt, som kunne minne om statuen av keiser Franz Joseph ute ved Posthof, og en Beethoven-statue∗ av en eller annen tsjekkisk billedhugger er stilt opp der i stedet.