Ad Notam Online | Forsiden | Bind 17: 1930
Oslo, 22. januar 1930
Samtlige representanter for Trondhjem i Stortinget – fra Høyre til moskvakommunistene – har innlevert forslag til Stortinget om, at den i fjor vedtatte lov om forandring av byens navn igjen oppheves, så byen får sitt gamle navn tilbake.
Vi gamle trøndere, som var samlet hos Throne Holst∗ i høst, fant det derfor riktig å gjøre alvor av å få dannet en avdeling av Trondhjemsforeningen her i Oslo, så meget mer som ovennevnte forslag meget snart kommer til behandling i Odelstinget. Og vi hadde innkalt møte til konstituering av en sånn forening i går aftes. Det var en både meget tallrik og representativ forsamling, som var møtt frem – eldre og yngre, menn og kvinner. Og der var enstemmighet om, at foreningen burde dannes. Som styre valgtes direktør Throne Holst, Johan Bojer∗, Peter Egge∗, professor Trampe Bødtker∗, jeg, og som representant for den yngre generasjon H.F. Klingenberg∗.
Likeledes vedtokes enstemmig å tilstille Odelstinget en skrivelse om tilslutning til trondhjemsrepresentantenes forslag.
Efterpå var det selskapelig samvær, idet vi samledes ved et enkelt aftensbord. Der var god stemning og der holdtes en rekke taler. Disse ble åpnet av Throne Holst, som sterkt gikk i rette med en av Bondepartiets førere, herr Hundseid∗, som i et intervju fornylig hadde uttalt, at han anså det for utelukket, at Stortinget ville omgjøre sin tidligere beslutning, da dette ville være under Stortingets verdighet. Det kan vel aldri være under noens verdighet å gjøre en urett god igjen. Og særlig kan det vel ikke være det, når Stortinget har sett, hvilken sorg og harme beslutningen har vakt i alle kretser i den gamle by og ikke minst i de brede lag. Stortingsrepresentantenes forslag har dessuten fått tilslutning av et praktisk talt enstemmig bystyre, utgått av nye valg.
Hr. Hundseids uttalelse skal såvisst ikke styrke Stortingets prestisje, hvis den deles av et flertall av forsamlingen.
Jeg traff på møtet mange gamle kjenninger fra Trondhjem, som jeg ellers ikke ofte treffer, flere, som jeg visst ikke hadde sett eller talt med, siden jeg forlot Trondhjem. Og det var morsomt å friske opp gamle minner.