Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927
Karlovy Vary, 18. mai 1927
I år var der ingen samlet fest den 17. mai. Jeg spiste med Vogt Fischer∗ og en dansk venn av ham, hr. Bendix∗, på restaurant Peter∗. Vi spiste litt bedre enn vanlig og drakk et glass vin – der ellers er tabu for meg under kuren. Så så vi en stund på dansen – der danses jo også her som overalt i de fleste restauranter, enkelte av dem reklamerer endog med "Frühstücktanz" fra 8–10 om morgenen – og gikk hjem ved 10½-tiden. På hjemveien traff vi Wiels∗, der kom fra en annen danserestaurant "Goldner Schild"∗, hvor nok de fleste norske hadde festet, men dog uten noen fellesspisning.
En del av den gamle garde har nå innfunnet seg, således kammerherre Aalls∗ fra Ulefoss og Treschows∗ fra Fritzøehus samt Einar Egeberg jr.∗ med frue.
Ellers er jeg atskillig sammen med fru Alexandra Ræder∗ født Huitfeldt, dronning Mauds hoffdame ved kroningen i Trondhjem, som jeg kjenner fra før, og som er meget søt og sjarmerende. Hun bor sammen med ministerinne Bachke∗ fra Helsingfors, der er meget morsom, ganske vakker og meget smart, men forøvrig efter min smak temmelig vulgær.
Helten fra den finske frihetskrig, general Mannerheim∗, er også arrivert hit. Han er meget omsvermet av damene, hva der jo er forståelig. Foruten den nimbus, der selvfølgelig omstråler ham, er han en meget vakker mann og har megen sjarm.
-----
Også her i Karlsbad er det relativt billig. Hvis man innrettet seg med økonomi for øye, ville et kuropphold her være langt billigere enn på hvilketsomhelst badested eller sanatorium i Norge.
Skattene er visstnok høye her, om de enn ikke når opp til, hva den norske stat og kommunene finner å kunne by sine borgere. Men arbeidslønnen er lav – en alminnelig arbeider har 200 Ck∗ eller litt over 20 kroner uken. Overfor sånne lønninger er det umulig for norske fabrikker å konkurrere, og bl.a. de tsjekkoslovakiske skofabrikker, som sender masser av skotøy også til Norge, holder på å kverke den norske skotøyindustri.
Når skattene her er så høye kommer det av den store hær, landet må holde på benene. Det er en av de nye staters forbannelse – og særlig for Tsjekkoslovakia, der ligger omgitt på alle kanter av land og folk, som ikke ser med blide øyne på denne nye stat, der har så mange rikdomskilder, der tidligere har tilhørt og vært utnyttet av dem. Jeg så forleden i en Prag-avis, at hærvesenet siden statens opprettelse – altså i løpet av 6–7 år – har slukt den voksne sum av 25 milliarder Ck.
-----
Det deilige sommervær, vi hadde i den første tid, er forbi. Die drei strengen heiligen Herren – eller die Eismänner∗, som de kalles her, innfant seg også i år til den vanlige tid og gjorde det forbi med herligheten. Det ble med en gang vinterlig kaldt, og det snødde i Karlsbads gater. Erzgebirge lå snødekt i flere dager. Og senere har sommervarmen ikke villet komme igjen, om det jo enn er blitt betydelig mildere enn, da die Eismänner regjerte.