Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1927




Karlovy Vary, 25. mai 1927

Det første år, jeg var her, hadde det nye regime her bygd opp et stort plankegjerde omkring det monument av keiser Franz Joseph, som de gode karlsbaderborgere hadde reist til hans ære ved plassen utenfor det tidligere Schönbrunn, nå Richmond Park Hotel, for at intet menneskelig øye skulle se et så vanærende syn. Året efter var monumentet fjernet, men postamentet med de allegoriske figurer sto der fremdeles. I år er også disse siste rester tatt vekk, men i banker og butikker ser man overalt oppfordringer til å tegne bidrag til et Beethoven-monument, der skal reises på plassen. Og dermed mener vel de gode tsjekkere å ha undertrykt ethvert minne om de århundrer den østerrikske keiser også var Böhmens konge. De er som strutsen, der stikker hodet under vingen.

-----

Jeg er ferdig med min badekur og reiser i morgen. Heldigvis har den hatt gode resultater. Ved min avskjedsvisitt hos dr. Mayer i dag kunne han konstatere, at mitt blodtrykk var gått betydelig ned, og at eggehviteprosenten var betydelig lavere, for ikke å si nesten helt forsvunnet.

-----

I de siste dager har jeg vært meget sammen med en tysk herre, Oberregierungsrat von Friedberg, der er bosatt i London som tysk representant i en engelsk-tysk erstatningskommisjon og har innehatt denne stilling i en årrekke. Det er en meget interessant herre, der har meget å berette fra sine opp­levelser fra krigstiden og årene efter. Han var med den tyske fredsdelegasjon til Versailles og levde der bak innhegningene omkring det hotell, hvor de tyske delegater bodde, i 8 uker. Av og til fikk de dispensasjon for å gå ut i byen og gjøre innkjøp, men da alltid ledsaget av en militær. Men han sier selv, at det ikke har efterlatt noen bitterhet hos ham, og at han føler seg fri for ethvert hat mot Frankrike.

Og i England føler han seg nå helt hjemme og er meget glad i livet i London, hvorfor han håper, at hans misjon der ennå vil vare i atskillige år.

Jeg spurte ham, om ikke forholdet mellom de i England boende tyskere og englenderne nå var meget godt igjen, hvortil han svarte: "Nicht sehr gut, aber ganz gut." Englenderne ville ennå ikke motta tyskere i sine klubber, men han var da ikke så sjelden buden til weekends på engelske gods.

Da han skulle bosette seg i England, hadde den tyske ambassadør i London latt innrykke et avertissement om, at "distinguished German desires apartment". Der innkom en hel del billetter på avertissementet, men de 9/10 inneholdt kun grovheter som, at en "German" umulig kunne være "distinguished", og hvis han var "distinguished" i noe, måtte det være i mord, brann og tyveri etc.etc.

Men det er jo lenge siden, tilla han, og tok det hele fra den komiske side. Nå bodde han i en engelsk marineoffisers enkes hus, og det hele gikk utmerket.

For meg har samtalene med herr von Friedberg vært en utmerket øvelse i tysk. Jeg merket, hvor det stadig gikk bedre, og til slutt var der nesten ingen vanskeligheter med språket, som jeg jo en gang i tiden behersket ganske godt.

-----

Barbara er heldigvis meget fornøyet med sin kur i Piestany og synes allerede nå å ha oppnådd gode resultater. Hun har også stiftet bekjentskap med et par engelske familier, så hun får litt avveksling i kjedsomheten, som hun sier er stor. Ellers er der i Piestany som overalt mest tyske jøder.