Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1924
Kristiania, august 1924
Konferansen i London om Dawesplanens∗ gjennomførelse har heldigvis – i motsetning til de mange andre mislykkede konferanser gjennom årene efter fredsslutningen – gitt et positivt resultat. Denne gang har amerikanerne ikke vært til stede alene som tilhørere, men selv vært med å ta initiativ til å få en ordning istand og om mulig søke å få gjenopprettet en økonomisk balanse i Europa. Selvfølgelig har de samtidig ikke lukket øynene for, at der herved også ville sikres dollaren et hegemoni i en ordnet verden.
Det grunnlag, hvorpå erstatningsspørsmålets nå er lagt, er ikke skapt av Europas statsmenn og diplomater, men av det praktiske livs representanter. General Dawes∗ hadde, da Amerika rykket inn blant de krigførende makter, vunnet seg et sådant navn i forretningslivet som klartskuende administrator, at han ble kalt til å lede anskaffelsene for de amerikanske tropper, og skilte seg på en beundringsverdig måte fra dette hverv.
Også de amerikanske deltagere i konferansen har vært på det rene med, at Tyskland både kan og bør betale for krigens ødeleggelser. Men de har samtidig vært på det rene med, at Tyskland bør vite, hvor meget der skal betales, så de fremtidig kan innrette seg derefter.
Den erstatning Tyskland skal erlegge, er foreslått skaffet dels fra budsjettet, dels ved hjelp av jernbaneobligasjoner og industriobligasjoner. Som garanti for at budsjettet presterer de forlangte beløp, skal efter planen legges beslag på tollen og på avgifter av alkohol og øl, tobakk og sukker. Jernbanene omdannes til et aksjeselskap, der skal forrente og amortisere 11 milliarder gullmark, industrien får å amortisere og forrente 5 milliarder gullmark.
For å heve Tysklands betalingsevne skal det erholde et lån på 40 millioner pund, og efter de meldinger, der kommer fra Amerika, venter Wall Street bare på vinket for å la noe av sin gullstrøm finne veien over til Tyskland.