Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1923
Karlsbad, 20. mai 1923
Jeg får ofte en interessant liten samtale med min lege∗, mens jeg blir massert. Han er født østerriker, har som stabslege deltatt i krigen på østerriksk side, men han har gjennom mange år vært bosatt i Berlin, idet han kun er her i Karlsbad under badesesongen. Han sier derfor selv, at han føler seg som tysker. Naturligvis er han høyst opprørt over franskmennenes okkupasjon av Ruhr∗ og krigsrettens dom over Krupp von Bohlen∗ fornylig fant han rent "sadistisch". Men samtidig finner han Tysklands politikk ganske fornuftsstridig og hevder stadig, at ministeriet Cuno∗ kun er en ball i storindustriens hender. Den intelligente og frisinnede del av tyskerne har full forståelse herav, men de store masser, som alltid har vært vant til å bli "bei der Kette geführt"∗, savner helt evnen til å tenke politisk. Storindustrien har tjent milliarder, mens den beste del av det tyske folk sulter. Dr. Mayer fortalte meg, at særlig leger og advokater lider den største nød. De fleste av hans kolleger er, for å skaffe seg det nødtørftigste, nødt til å spille til dans på nattkabareter eller lignende.
Den store industrimagnat hr. Stinnes∗ betegnet dr. Mayer som Tysklands største forbryter.
På grunn av markens fall til det rene intet er industrien så og si blitt kvitt sin gjeld, idet deres obligasjonslån har kunnet innfris for en slikk og ingenting. Kapitalistene – de der har støttet industrien med sine penger og kjøpt de utstedte obligasjoner – er derimot blitt fattige. De på industrien utlignede skatter forfaller først til betaling året efter – og da sørger industrimagnatene for å baisse marken, så de også slipper så godt som fri for sine tributter til staten. Og hver gang marken således faller, tar det alltid noen tid, før arbeidernes og funksjonærenes lønn tilsvarende forhøyes, og også derved stikker storindustrien en smukk profitt i lommen. Alle disse store inntekter, storindustrien således innkasserer, anvender den til nybygg og forbedring av sine anlegg eller plasserer dem i utlandet og ser rolig på, at deres landsmenn lider større og større nød. Dr. Mayer følte seg overbevist om, at kretsen av de mektige industrimagnater i Rhinland alene kunne betale hele Tysklands gjeld til de allierte.
Jeg lar dr. Mayers uttalelser stå ved sitt verd, men de kaster i hvert fall et ganske interessant lys over visse tyske forhold.