Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
25. juni 1920
Voldgiftsdommen i den første av de store arbeidskonflikter – jern- og metallarbeiderne – er nå avsagt, og majoriteten har i det store og hele i sin dom gitt arbeidernes krav medhold. Justitiarius Thinn∗, som skulle være den upartiske oppmann, er jo selv erklært sosialist, og ingen kan vel stå det praktiske liv mer fjernt enn han. Man kjenner jo fra før hans resonnement: Jeg kan ikke utføre en arbeiders gjerning, og han kan heller ikke utføre mitt, men begges arbeid er nødvendig og stort sett like nyttig for samfunnet. At hans egen utdannelse har kostet ganske annerledes med tid og penger, bør ingen rolle spille. Det bør ikke komme kroppsarbeideren til skade, at han ikke har hatt noen, der kunne påkoste ham en lang universitetsutdannelse. Argumentasjonen er imidlertid for hul til, at den kan virke på mennesker, der har sin sunne sans i behold.
Hvordan det hele skal ende med disse stadige lønnspåslag, der er atskillige hestelengder foran nabolandenes og utlandets, er en gåte. Allerede nå er den industri, det her gjelder – og særlig maskinindustrien – så dårlig stillet at den ikke kan konkurrere med utlandets og vesentlig holdes oppe ved bestillinger fra den norske stat. Siste års regnskaper for denne industri var i det store og hele ytterlst slette, og i de fleste kunne der ikke utdeles noen som helst dividende til aksjonærene.
-----
I middags kom Sisine∗ hjem fra Paris. Hun er henrykt over sitt opphold der og syntes det var litt vemodig å si Paris farvel. Hun ser også riktig godt og fornøyd ut. Den lettelse i dyrtiden, der har vært tale om, hadde hun ikke merket noe til. Tvert imot steg alle priser også der uavlatelig. Og folk som tidligere satt godt i det, har nokså vanskelig for å klare seg. Jeg hørte nettopp forleden, at f.eks. våre gamle venner, minister Mimauts∗, som ansåes for å være meget velstående, og som førte et selskapelig hus, nå har måttet oppgi å invitere sine bekjente og venner til aftenselskaper eller dejeuners og innskrenker sin gjestfrihet til en eftermiddagste. De hadde vært meget elskverdige mot Sisine, der hadde vært flere ganger hos dem.
Også hos stiftamtmann Grams∗ var hun oftere til te, så lenge de residerte i Paris. Han har nå oppgitt sin plass som formann i Marokkodomstolen∗, og justitiarius Beichmann∗ er utnevnt til hans eftermann.