Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
6. januar 1920
Min nevø Harald∗ kom i går tilbake fra sitt krigsfangenskap i Frankrike. Kongen∗ hadde vært så vennlig å skrive til minister Wedel Jarlsberg∗ om å gjøre det ytterste for å få ham fri. Og dette gjorde sin virkning. Et par dager før jul slapp han ut. Julen tilbrakte han i Paris, hvor han jo også måtte kle seg opp, da han slapp ut, kun hadde en kappe å skjule sine uniformsfiller med. Fangelivet hadde selvfølgelig til en begynnelse satt sitt preg på ham, så han hadde vanskelig for å huske og var genegen til å henfalle i sine gamle bekymringer, efter hva Sisine∗, der var sammen med ham i Paris, skrev. Alle spor herav synes imidlertid nå heldigvis å være forsvunnet, og han ga inntrykk av å være frisk både på legeme og sjel. Iallfall i det siste år av fangenskapet hadde der intet vært å si på forpleiningen.
Men han hadde gjort et par rømningsforsøk og hadde derfor måttet tilbringe en tid i fengsel. Harald uttalte, at det nesten var nødvendig for å holde ånden i virksomhet å planlegge rømningsforsøk. Efter at bibliotekets 500 bind var gjennompløyd mange ganger, hadde man ingen andre ressurser. Siste gang var han kommet så langt, at han kun var 20 km fra den spanske grense, men da falt hans kamerat og medflyktning og brakk benet, og da han ikke ville forlate ham, ble de knepet. Ved litt bestikkelse til en av sersjantene i fangeleiren fikk de beskjed, om hvor de franske vaktposter var utsatte.