Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
20. november 1919
Den franske forfatter Mr. Desfenilles∗ holdt i går foredrag i Alliance Française∗ om ”Le mouvement des idées en France depuis l''armistice”∗. Han poengterte bl.a., at arbeidsiveren og arbeidsgleden i Frankrike ikke hadde vist noen synderlig nedgang på grunn av krigen. De demobiliserte var umiddelbart vendt tilbake til sitt gamle arbeid, og i de herjede egner var rydningsarbeidet og gjenoppbyggingsarbeidet allerede i god gjenge. I de intellektuelle kretser hadde der blant dem, som vendte tilbake fra skyttergravene, om enn ikke i noen særlig stor utstrekning, åpenbart seg en viss tendens til å foretrekke et mer aktivt arbeid i industri og handel fremfor å vende tilbake til studerkammerets og universitetenes stille og tilbaketrukne studieliv. På det administrative område var der tegn til, at der var en sterk stemning oppe for å få administrasjonen mer desentralisert og gi de forskjellige provinser en større selvstendighet, og derved vil sikkert gis rom for mer initiativ enn hittil, hvor alt har vært dirigert fra og besluttet i den temmelig langsomt og gammeldags arbeidende sentraladministrasjon i Paris. En begynnelse er allerede gjort med Alsace-Lorraine. Dette er for øvrig noe, som vidtskuende og klare ånder som f.eks. Maurice Barrès∗ har gjort seg til talsmann for også før krigen. Også på det politiske område arbeides der for reformer. Mange var sterkt stemt for en utvidelse av presidentens maktområde, og for å finne midler, der kunne hindre de hyppige vekslinger av ministerier. Som det nå er, vil en minister, der arbeider for gjennomførelsen av en reform, sjelden være så lenge ved makten, at han kan få anledning til å gjennomføre den og bringe den ut i livet. Ministrene blir også ved disse stadige vekslinger altfor meget avhengig av de høyere embetsmenn i ministeriene, der dirigerer det hele bak kulissene, og som har vanskelig for å ryste det gamle departementstøv av seg.
Av de nettopp avholdte valg∗ fremgår det, at den franske nasjon ikke vil vite av noen bolsjevisme. De går avgjort i konservativ retning, og særlig har de ytterliggående sosialister lidd et eklatant nederlag. I Frankrike er kapitalen så fordelt – enten eier folk jord eller en liten kapital – at der er ingen grobunn for bolsjevistiske ideer.
Jeg spurte Mr. Desfenilles, da vi efter foredraget spiste aftens sammen, om den bevegelse henimot og tilslutning til den katolske kirke, som mange hadde forutsett ville inntre efter krigen, var blitt til virkelighet. Hr. Desfenilles mente imidlertid, at der, om der enn var mer alvor og religiøsitet å merke innen mange befolkningslag, ikke kunne sies å være noen sådan bevegelse i Frankrike.