Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
Kristiania, 9. oktober 1919
Studentersamfundet∗, der for tiden beherskes av tysksinnede teologer og bolsjeviker, hadde med stor majoritet under dr. Fredrik Paasches∗ ledelse avslått de franske studenters innbydelse til de festligheter i Strasbourg, der skal finne sted i neste måned i anledning av Strasbourg-universitetets gjeninnvielse som fransk universitet, og hvortil alle allierte og nøytrale studenter var innbudt. Under debatten i studentersamfunnet var vesentlig omhandlet det støtende i, at det i innbydelsen het, at studentene samtidig ville hylle "årsdagen for våre seierrike troppers inntog", mens studentersamfunnet i sitt offisielle brev vesentlig begrunnet avslaget med, at man kun ville kunne avgi møte ved sammenkomster, hvortil alle lands studenter var innbudt.
Avslaget har vakt stor indignasjon innen akademiske kretser hele landet over, og efter initiativ av professor Chr. Collin∗ og fylkesmann Haakon Løken∗ vedtok et snes akademikere, hvoriblant jeg, på et møte på Løkens kontor forleden, hvilket lededes av Fridtjof Nansen∗, å innby til et alminnelig studentermøte alle de akademikere, som ville være med på å sende en hilsen til de franske studenters minnefest i Strasbourg gjennom en eller flere utsendinger, hvilke også ville overrekke en adresse med underskrifter.
Møtet avholdtes i går i universitetets gamle festsal, der var fullpakket, og hvor der holdtes korte taler av Fridtjof Nansen, dikteren Nils Collett Vogt∗ og dr. Jacob Worm-Müller∗.
Uaktet dirigenten, fylkesmann Løken, førenn møtet sattes, hadde gjort oppmerksom på at der kun var adgang for dem, der var enig i innbydernes forslag – således som også de i avisene innrykkede avertissementer hadde tilkjennegitt det, og at andre derfor måtte fjerne seg – en oppfordring der kun var efterkommet av et par unge mennesker, viste der seg straks Collett Vogt hadde begynt sin tale, at studentersamfunnets bestyrelse og en del meget ungdommelige elementer allikevel var blitt sittende og ønsket å gjøre spektakkel.
Collett Vogt fikk dog ende sin vakre og stemningsfulle tale uten større forulempelser, men da dr. Worm-Müller hadde begynt sin tale, antok demonstrasjonene en temmelig voldsom karakter. Dirigenten anmodet påny dem, der ikke var enig i møtets program om å fjerne seg, men da det lot til at de ikke godvillig ville rokke seg, begynte en formelig utkastelse. Enkelte steder kom det nesten til håndgemeng. Under "fy”-rop snek da endelig demonstrantene seg ut – det viste seg vesentlig å være russ, men i forværelset kom det til et voldsomt spetakkel, og der oppførte demonstrantene en ren hylekonsert, så man fikk et sørgelig inntrykk av demonstrantenes dannelsesnivå. De ledige plasser inntokes snart av alle dem, der ikke tidligere hadde kunnet få plass i salen, og efterat politiet hadde ryddet forværelset, kunne møtet igjen fortsettes, og dr. Worm-Müller fikk i ro ende sitt formfullendte og tennende foredrag.
Efterat den korte adresse var opplest av professor Collin og under jubel vedtatt av de tilstedeværende 100 akademikere, ble møtet hevet.
Forhallen og plassen foran universitetet var imidlertid fylt av mennesker, så det var vanskelig å skaffe seg passasje ut.
Man må sikkert gå tilbake til min første studentertid, de stormfulle møter i samfunnet efter bestyrelsens forhånelse av Henrik Ibsen∗, der også foranlediget sammenkallelse av et alminnelig studentmøte til protest, for å finne noen parallell til møtet i går aftes.
Det er selvfølgelig rett og riktig, at enhver holder på sin oppfatning, men at studenter møter frem til et møte, hvortil de ikke er innbudt, for å lage spetakkel overfor dem, der er av en annen oppfatning, virker nedstemmende for dem, der fremfor alt skulle holde åndsfrihetens fane høyt.
Og at årets russ, der i de første og voldsomste krigsår var rene barn, skulle ha de beste betingelser til å bedømme disse forhold, er utelukket.
Det var i hvert fall et interessant møte. Forhåpentlig vil vi kunne sende dr. Worm-Müller som en av de delegerte til møtet.