Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
Kristiania, 7. oktober 1919
Her i Norge har vi i den siste måned levd under forbudskampens∗ tegn. Efter de allerede innløpne resultater kan man med sikkerhet gå ut fra, at forbudsvennene har seiret med en betydelig majoritet. Kun her i Kristiania og i østlandsbygdene rundt hovedstaden er neistemmene i overveldende majoritet. At Stortinget efter dette resultat vil vedta forbudet mot salg av brenneviner og hete viner, er selvsagt. Det er trist, at det norske folk vil innføre dette tvangssystem, og efter hva man har sett av foreteelser under det midlertidige forbud, vil sikkert heller ikke folkets edruelighet fremmes ved et forbud. Vi var ved krigens utbrudd ved frivillighet og opplysningsarbeid kommet langt på veien mot målet: et edruelig folk. Særlig var det gledelig og oppmuntrende å se, hvor avholdende ungdommen – formentlig også på grunn av sportslivets utvikling – var blitt. Siden forbudet kom, er det utvilsomt nedgang å spore. Det er nå blitt en slags sport å kunne skaffe seg brennevin til tross for alle forbud og hindringer, og har man skaffet seg det, så skal det også fortæres. Lovovertredelser, smughandel og hjemmebrenning hører nå til dagens orden, i by og på land. For meg står det klart, at innførelsen av forbudet vil bety en senkning av det moralske nivå, likesom det er en fallitterklæring for folkets selvbeherskelse og kulturelle fremgang.