Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
Kristiania, 20. mars 1919
Jeg talte i dag med generaldirektør Harald Bjerke∗, der nettopp er kommet tilbake fra en tur til Frankrike. Han så meget mørkt på den finansielle tilstand i Frankrike, og stemningen innen franske finanskretser var også meget trykket. Han hadde også vært en lengre tur ut til de fronter, hvor der var blitt kjempet. Det var et trøstesløst syn, de tidligere så rike egne i Nord-Frankrike frembød. Ingen beskrivelse eller bilder ga inntrykk av ødeleggelsenes vederstyggelighet og omfang. Byene lå hen som ruindynger uten et eneste beboelig hus. Da de kom til Coucy∗, der før hadde vært en blomstrende by med et halvt hundre tusen innbyggere, og nå kun lå hen som en ruinhaug, hadde Bjerke til den ledsagende offiser gitt uttrykk for sin forferdelse over en sånn fremferd. Offiseren hadde imidlertid svart ham, at dette ikke var noe å tale om. Her hadde krigen bølget frem og tilbake, der var skutt og bombardert. Men så førte han ham til byen Senlis∗. Denne hadde ligget utenfor den egentlige krigssone. Tyskerne hadde bare marsjert gjennom den. Og dog var der nesten ikke et hus tilbake. Tyskerne hadde benyttet anledningen til å oversprøyte husene med brennbare væsker og derefter satt fyr på. Og den franske offiseren hadde sagt: "L''autre c''était la guerre, voilâ la barbarie."∗ Det er intet under, at hatet slår ut i lys lue, når man står overfor sånne ugjerninger, og de har vært utført rent systematisk overalt.