Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
15. november 1918
Det synes foreløpig å være inntrådt mer rolige tilstander i det tyske rike, og det synes som om flertallssosialistenes regjering møtes med en viss tillit også innen borgerlige kretser som den eneste regjering, der for øyeblikket vil kunne skaffe ro og orden til veie. Men det gjærer fremdeles i massene, og situasjonen er jo unektelig gunstig for ethvert undergravningsarbeid.
Det har gjort et gunstig inntrykk, at ententen har lovet til tross for blokaden å sende levnetsmidler til sentralmaktene, når man har fått den nødvendige oversikt. "Vi vil ingen hevn over det tyske folk," uttalte en av de ledende britiske statsmenn forleden.
Når den tyske presse og også den tyske regjering nå stadig klager og jamrer over at hungersnøden står for døren, stemmer disse jeremiader for øvrig lite overens med, hva man i Tyskland tidligere har uttalt om resultatet av siste høst. Der må under enhver omstendighet være tilstrekkelig av brødkorn for de første måneder. I det hele tatt synes alle disse klager og bønner, der nå fra Tyskland spres ut over verden, lite verdige. Når man erindrer alle de bravader, der er slynget ut i alle de år, man ennå håpet på seieren der nede, skal man ikke si, at de bærer sitt nederlag med den verdighet man kunne vente av en så "disiplinert" nasjon. Men alle disse jammerskrik vekker visstnok noen deltagelse i de nøytrale land. Det er likesom det skal være glemt med en gang, hvilke redsler og grusomheter, tyskerne har utøvet i alle disse år krigen har vart. De nasjoner der har vært utenfor alt og lite har følt alle disse ulykker, må erindre, at i de land der har lidd under alt dette, der er sårene ennå blødende og bitterheten, som rimelig er, ennå levende.
Når man leser alle de tyske meddelelser, må man uvilkårlig erindre ordet "Bare jeg, ikke du!" De hyler og føler seg forurettet, når noe av det de uten medlidenhet har tilføyet andre, nå også overgår dem selv. De glemmer ganske det gamle ord, at man ikke skal gjøre annet mot andre, enn hva man ønsker, disse skal gjøre mot en selv.