Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
25. oktober 1918
President Wilsons∗ svar på den siste tyske note foreligger allerede og går ut på, at presidenten efter å ha mottatt den tyske regjerings høytidelige og bestemte forsikring om, at den ubetinget vedtar de av ham oppstilte fredsbetingelser, og ønsker å drøfte detaljene for deres anvendelse, og at dette ønske ikke hitrører fra dem, som hittil har styrt den tyske politikk og ført den nåværende krig, men fra riksdagsflertallet og den overveldende majoritet av det tyske folk, og der samtidig er gitt bestemte løfter om, at en sivilisert krigsførsels menneskelige lover skal bli overholdt både til lands og til sjøs av de tyske våpen, føler, at han ikke kan avslå å ta spørsmålet om våpenstillstand opp til drøftelse med de med ham forbundne regjeringer.
Han tillegger dog, at den eneste våpenstillstand, han kan oppta til drøftelse, vil være en sådan, som vil sette de forenede amerikanske stater og de med dem forbundne makter i stand til å håndheve enhver ordning, som måtte bli inngått, og å gjøre enhver fornyelse av fiendtlighetene fra Tysklands side umulig.
Dette vil da med andre ord si, at der forlanges en ubetinget kapitulasjon fra Tysklands side, men at når så er skjedd, vil Tyskland kunne få fred på de av Wilson fremsatte betingelser.
Presidenten uttaler også, at idet han føler, at hele verdens fred nå avhenger av at der tales klart og tydelig, anser presidenten det for sin plikt, uten forsøk på å mildne hva som synes å måtte være harde ord, å si at verdens nasjoner ingen tillit har til ordet fra dem, som hittil har vært herrer i tysk politikk, og til enda en gang å uttale, at under fredsavslutningen og forsøket på å gjenopprette den uendelige skade og urettferdighet i denne krig vil de forenede stater derfor ikke ha med andre å gjøre enn med virkelige representanter for det tyske folk, som er blitt tilsikret en ekte konstitusjonell stilling som Tysklands virkelige styrere.
Skal man forhandle med Tysklands militære herrer og monarkiske autokrater, må der forlanges ikke en forhandlingsfred, men overgivelse. Intet kan oppnåes ved å la denne høyst viktige ting være usagt.
De allierte har nå å drøfte betingelsene for våpenstillstanden, og de blir efter alt å dømme ikke nådige. Imidlertid har jo ikke Wilson fremsatt ytterligere eller strengere fredsbetingelser enn dem, han tidligere har formet.
Om noen knusing av Tyskland blir der således forhåpentlig ikke tale.