Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
23. oktober 1918
De store begivenheter ute i Europa, hvor den hele verdens historie i disse tider omformes, og hvor et nytt tidehverv innvarsles, har bevirket, at de kamper, der utveksles på den hjemlige politikks arena, hvor man vesentlig sysler med alkoholspørsmål, språkforkludring og omdøpning av herreder og byer og nye benevnelser på embetsmenn, ikke følges med noen synderlig interesse. Man følte seg også sikker på, at herr Gunnar Knudsen∗ på ny ville vende tilbake med et tilstrekkelig flertall, om enn noe redusert fra den overmakt, venstre på grunn av vår forkjærte valgordning fikk ved forrige valg. Så lenge bøndene tjente godt – og det har vært en av hovedhjørnestenene i den Gunnar Knudsenske politikk å sørge herfor – trodde man ikke på noen større forskyvning, så meget mer som den agn, der kastedes ut til forbudsfolk og målfolk, også ville få alle disse fanatikere på hver sitt område, til å bite på programmet, hvor uenig de for øvrig kunne være i dets innhold. Det var derfor med glad forundring, man har mottatt valgresultatene∗, der viser en betydelig forskyvning til høyre, vesentlig i byene, men også i landdistriktene, særlig her på Østlandet. Men ikke alene venstre, også sosialistene er gått tilbake i byene, hvilket må vekke enda større forbauselse. Den bolsjevikiske bevegelse, der spores rundt om i landene, og den herskende dyrtid skulle man jo nettopp tro, ville gi de radikaleste elementer vind i seilene.
Når arbeiderne ved dette valg i stor utstrekning enten ikke har stemt eller stemt med høyre, ligger sikkert grunnen hertil i, at de har reagert mot de Gunnar Knudsen–Abrahamsenske∗ inngrep i den personlige frihet ved deres tvangsforbudsbestemmelser, som har vist seg ikke å fremme edrueligheten i landet, men har ført til smugdrikking og smugbrenning og alene fremmet råhet og lovovertredelser.
Og dertil kommer, at statens og kommunenes overtakelse av varehandelen i større og større utstrekning er blitt til en fiasko. Vareprisene er blitt høyere enn i noe annet land – og kampen for å få fatt i dem større enn noensinne. De forespeilinger, som man har gjort folket om, at når "utbytterne" ble skjøvet til side, og stat og kommune kunne sette priser og foreta fordeling, ville alt bli bedre og billigere, har ikke slått til. Arbeiderhustruene, der i timevis må stå i kø foran de kommunale utsalg og blir uhøflig behandlet av de kommunale funksjonærer, ønsker kun tilbake de "gode, gamle dager", da de kunne gå til sin kjøpmann, som skaffet dem, hva de ville ha prompte og dertil behandlet dem høflig.
Da der vil bli en rekke omvalg, er utfallet ennå ikke gitt, og det er vel ennå mulighet for, at ministeriet kan få et knepent flertall. Men de foreløpige valgresultater viser iallfall, at høyre og frisinnede venstre er det sterkeste parti blant urvelgerne, og at venstre blant disse er det av de 3 store hovedpartier, der har minst tilslutning.
Det ville være på tide, at det norske folk viste så megen sunn sans, at det avkastet det Gunnar Knudsenske åk og fjernet det ministerium av rene ube–tydeligheter, der omgir ham. Aldri har vel en statsmann av mindre dimensjoner og med et trangere utsyn siden parlamentarismens innførelse styrt Norges land og rike. Og det har for de fleste vært en psykologisk gåte, at en mann med hans ringe intelligens og brede alminnelighet gjennom så mange år har kunnet opprettholde den maktstilling, han virkelig har hatt.
-----
Hele verden hjemsøkes i denne tid av en ondartet influensaepidemi∗, der i mange tilfelle går over til lungebetennelse. Dødsfallenes antall stiger uhyggelig, og det verste er, at det som regel er unge mennesker eller folk i sin beste alder, der rammes og bukker under. I mange hjem er både mann og kone revet bort. Selv i avsides landdistrikter brer sykdommen seg.
Kai∗ har også vært angrepet av sykdommen, der benevnes den spanske, fordi den begynte der på forsommeren og derfra spredte seg videre og videre utover. Legene mener, at pasientene foruten av influensabasillen også angripes av en forgiftningsbasille. Kai er nå allerede oppe, men der må selvfølgelig utvises stor forsiktighet.
-----
Barbara∗ har i høst vært behandlet av en massør, herr Bruu∗, og er kommet seg så godt, at det nesten er et under. Selv hennes øyne er blitt bedre, så hun nå kan bruke svakere lorgnett og endog kan gå uten sådan på gaten, hvilket hun ikke har kunnet på flere år. Hun, som tidligere hadde vanskelig for å gå, kan nå spasere lengre turer, uten at det sjenerer henne. Gud gi nå, at bedringen måtte vedvare.