Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1918
Kristiania, 8. februar 1918
I går fylte direktør Throne Holst∗ sine 50 år og hadde i den anledning samlet sin nærmeste slekt og venner samt forbindelser i den politiske og forretningsverdenen til en stemningsfull fest. Jeg hadde vertinnen∗ til bords og måtte som følge derav holde festtalen, som jeg selv ikke var videre fornøyd med, men som lot til å gefalle selskapet, og det er jo det vesentlige. Da der var atskillige av våre politikere til stede, benyttet jeg anledningen til under omtalen av Throne Holsts politiske virke å uttale, at det hadde vakt beklagelse innen vide kretser, at Throne Holst så hurtig hadde trukket seg tilbake fra sin stortingsvirksomhet, men at grunnen sikkerlig var den, at det hadde gått ham som så mange andre fribårne naturer, at når de kom det "aller helligste" nær inn på livet, svant glansen og mer enn en illusjon brast. Jeg hadde sett, at "Morgenbladet" i sin notis om fødselsdagen anførte, at Throne Holst huset megen parlamentarisk evne. Det var dog ikke det, vi satte mest pris på ved hans stortingsvirksomhet; det er der jo ikke så få av våre politikere, som er begavet med. Men hva vi savner i vårt politiske liv, er rakryggete menn og uavhengige karakterer blant de ledende, og fordi vi i Throne Holst hadde en av de få av disse, var det at hans forsvinnen fra det politiske liv efterlot et savn.
Throne Holsts bror, min gamle klassekamerat overlege Alexander Holst∗ fra Trondhjem, var kommet ned til festen, og var det meget hyggelig å treffe ham igjen. Han har bevart sitt gode humør og hadde i anledningen skrevet en meget morsom vise til broren. Vi oppfrisket gamle minner fra Trondhjem, og så mange av disse knytter seg til det Holstske hjem, til bygården i Nordre gate og om sommeren til det herlige Østmarken nede ved fjorden.