Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917




Nyttårsaften 1917

Hvilke verdensbegivenheter og hvilke omveltninger har ikke det forløpne år rommet. Et stort verdensrike som det russiske falt sammen og styrtet ut i et kaos, som ingen kan øyne utgangen på. Og dermed er den hele krigssituasjon forandret med et slag. Sentralmaktene kan nå overføre alle sine troppemasser til vestfronten, og spørsmålet blir da, om ententen kan motstå deres veldige trykk. Visstnok er Amerika trått inn i krigen på vestmaktenes side, og at Amerika med tiden kan gjøre en veldig innsats, er visstnok ikke tvilsomt. Tyskernes optimisme og tilsynelatende neglisjering av denne innsats vil sikkerlig bli en skuffelse, hvis Frankrike og England kan holde ut, til Amerika blir ferdig. Men dette blir kommende års store spørsmål.

Italienerne, der sto langt inne i Østerrike og ikke var fjernt fra sitt store mål – Triestes erobring, kastet tilbake og med fienden i sitt eget land. Visstnok er østerrikerne og tyskerne stanset ved Piave, og franske og engelske tropper er ilt til hjelp. Men situasjonen er langt fra beroligende.

Engelskmennene har erobret Jerusalem – en erobring der visstnok har sin moralske betydning, men for øvrig ikke kan tillegges større betydning, likesom engelskmennenes ytterligere fremtrengen i Mesopotamia også kun kan tillegges en sekundær karakter.

Ved russernes selvoppgivelse må Romanias skjebne formentlig også anses å være beseglet.

Meget tyder desverre på, at vi må være forberedt på Tysklands ordenshegemoni. Østerrike åpenbarer seg mer og mer som en vasallstat av Tyskland, hvis beståen alene kan støtte seg til tysk maktutfoldelse. At østerrikerne i virkeligheten er alt annet enn fornøyd med sin slavetjeneste under Tyskland, er visselig sikkert nok. Olaf Schou, der oppholder seg i Luzern for tiden, skrev nylig hjem, at der i det hotell, hvor han bor, stadig kommer fornemme tyskere og østerrikere for å hvile seg og spise godt. Tyskerne og østerrikerne omgåes imidlertid ikke, og østerrikerne uttaler åpent, at de ikke kan utstå tyskerne og i virkeligheten sympatiserer med franskmennene.

Fremtidsutsiktene ser således ikke lyse ut – og sikkerlig vil vi nøytrale småstater ikke minst få føle vekten av, at prøyssisk makt og sjel vil bli den herskende i verden for en lengere fremtid.

Heller ikke innen landet er fremtidsutsiktene lyse. Ennå er der ikke oppnådd noen overenskomst med Amerika om de for oss fornødne tilførsler av levnetsmidler og råstoffer for vår industri. Og de forråd, der forefinnes her hjemme, vil ikke rekke langt. Den rasjonering, der for lengst burde ha vært innført, skal på det nye år etableres, og de rasjoner av brød og sukker, som vi får, er ikke meget store. Men altfor lenge har sorgløsheten rådet med det Oddmund Vikske "magamål" som eneste ledesnor, og den luksus og overflod, som har gitt seg til kjenne, har selvfølgelig ikke unnlatt å gjøre sin virkning på representantene for de makter, som vi nå må søke vår tilflukt til for å få de fornødne forråd.

Prisene på alle varer stiger fra dag til dag, så Norge nå har den tvilsomme ære å være det dyreste land ikke bare blant de nøytrale, men også dyrere enn i de krigførende, dog selvfølgelig med unntakelse av Russland, hvor prisene på alle fornødenheter nå er helt fantastiske.

At det under sånne forhold gjærer blant arbeidermassene, og at lederne benytter anledningen til å utså enda mer hat og misunnelse like overfor "kapitalistene", hvis nye skudd med sine nettopp ervervede rikdommer velter seg i påtrengende luksus, er selvsagt, og det er selvfølgelig umulig å si for noen, om en eksplosjon kan unngås.

Ingensinne synes Bismarcks maksime om, at makt går foran rett, å ha vært nærmere sin fulle oppnåelse enn nå. Men vi får håpe og tro, at en rettferdig straff over alle dem, der praktiserer denne kyniske lære, til tross for alle mørke utsikter også er nærmere, enn det kan synes.

Men at allerede kommende år skulle bringe den så lenge eftertraktede fred, vil, eftersom forholdene i det forløpne år har endret situasjonen, formentlig ligge utenfor mulighetens grenser.