Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
17. juni 1917
Ententemaktene har krevet kong Konstantins∗ abdikasjon, og at han skulle forlate Grekenland, og kongen har funnet, at hans lands interesser krevet, at han bøyde seg herfor. Han har allerede forlatt Grekenland for over Italia å begi seg til Sveits sammen med sin dronning∗ og sine barn med unntagelse av den nest eldste sønn Alexander∗, der er utsett som hans efterfølger som konge. Avreisen er foregått uten synderlige demonstrasjoner, og så vidt det er mulig å dømme av de telegrammer, der nå passerer ut av landet, har befolkningen tatt begivenheten med ro.
At denne begivenhet måtte inntreffe efter tsar Nikolais∗ avsettelse, var forutsett. Det var denne, der hittil hadde motsatt seg, at der fra ententens side foretokes noe mot det greske dynasti, der jo gjennom så mange bånd var knyttet til det russiske.
De tyske prinsesser∗ har ennå en gang brakt tronen til å vakle ved som dronningen ikke å føle seg knyttet til det land, som de ved sitt giftemål skulle tilhøre, og hvis interesser de fremfor noen annen burde representere. De vedblir å være tyske og anser Tyskland som deres rette fedreland. Tsarinaen∗ konspirerte mot Russland, og det er visst ingen tvil underkastet, at hun under hele krigen har stått i ledtog med fienden. Dronning Sofia∗ av Grekenland har sikkerlig også mer vært sin keiserlige broder en god søster og sitt gamle land en tro tjenerinne, mens Grekenland og dets interesser, hvor de kom i strid med disse, har måttet vike.
Den svenske dronning Victoria∗ har også under hele krigen uten hensyn til sitt lands nøytrale stilling åpent lagt sine tyske sympatier for dagen, senest ved å sende telegram til byen Freiberg∗ i Baden og uttale sin levende sympati for dem, i anledning av at franske flyvere hadde kastet bomber der til gjengjeld for tyske flygeres angrep på franske og engelske åpne byer.
Sverige har under det Hammarskjöldske regime∗ sendt så store masser av levnetsmidler til Tyskland, at der nå er en skrikende mangel på sådanne i landet selv. Blir høsten dårlig, kan landet stå foran en hungerskrise om noen måneder. Arbeiderne får allerede nå ikke tilstrekkelige brødrasjoner. Ingen vet ennå, hva dette kan føre til.
Mens kong Georg∗ av Grekenland var en til det ytterste korrekt konstitusjonell monark, har kong Konstantin gjentatte ganger vist seg som det motsatte. Idealet har for ham øyensynlig vært kongedømmet av Guds nåde overensstemmende med hans tyske keiserlige svogers ideer. Forhåpentlig vil hans forsvinnen bevirke, at den greske nasjon igjen samler seg til en enhet, og at Venizelos''∗ opposisjonelle regjering i Saloniki opphører. Det forlyder, at den nye konge straks vil kalle Venizelos tilbake til Aten og sette ham i spissen for regjeringen og således etablere det forhold, der eksisterte, før kong Konstantin grep til ukonstitusjonelle midler.