Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
9. juni 1917
I forgårs eftermiddag ringte direktør Bryn∗ meg opp for å meddele, at den danske konge∗, der for tiden gjester vårt hoff, hadde meddelt, at han ville avlegge et besøk på Vamma kraftstasjon∗ i går eftermiddag, og at der måtte arrangeres afternoon tea i administrasjonsbygningen. Vi måtte da straks mobilisere våre fruer for å arrangere det fornødne.
I går eftermiddag bilte så Bryn og frue, Barbara og jeg derned for å fungere som vertskap for den høye gjest.
Ved 5-tiden ankom kong Christian, dronning Maud∗, kong Haakon∗ og kronprins Olav∗ med oppvartende kavalerer∗ og hoffrøken Hagerup∗ dit ned. Der var arrangert et smukt tebord på den store veranda foran administrasjonsbygningen, og efter at forfriskninger var inntatt, bega de kongelige seg sammen med Bryn og meg ned til anlegget, som vakte deres store interesse. Særlig lot kong Christian, for hvem et sådant kraftanlegg var noe helt nytt, til å være imponert. Elven hadde også stor vannføring, så fossen tok seg praktfullt ut. Også arbeidet med tømmerfløtningen, der var i full gang, lot til å interessere ham sterkt.
Så vel de to konger som dronningen var i et utmerket humør og lot riktig til å føle seg á son bise. De var den hele tid så likefremme og spøkefulle, at det ofte kunne være anledning til å forglemme seg og ikke holde den rette avstand.
De to brødre ertet stadig hinannen gjensidig, og når kong Christian flere ganger ble overrasket over de ting, han fikk se, sa kong Haakon spydig: "Ja, det kjenner du vel ikke i ditt pannekakeland." Til å være i Smålenene er utsikten fra den nye administrasjonsbygning på Vamma, der ligger inne i skogen høyt oppe over elven og med vid utsikt over Glomma, virkelig vakker og ganske imponerende. Det var øyensynlig, at kong Christian, da han kom ut på verandaen og hadde landskapet foran seg, virkelig ble betatt av det vakre skue. Han ble flere ganger stående i stille betraktninger og nøt utsikten. En gang sa han plutselig: "Nå kan jeg virkelig bedre forstå Ibsen."
Om det uunngåelige emne – krigen – ble der jo ikke talt direkte, men det var ikke vanskelig å forstå, at kong Christian, der jo er den tyske kronprins''∗ svoger, ikke hadde sine sympatier på den side.
Da vi varme og trette kom tilbake fra anlegget, ble der servert champagne og mineralvann. Kronprins Olav tok også sitt glass, men da han vel hadde fått det til munnen, ble der stor oppstandelse. Både dronningen og kongen skrek i munnen på hinannen: "Men er du gal, Olav." Kongen fortalte, at kronprinsen aldri hadde smakt vin, og at de fant det riktigst, at han under de forhold, som nå var under utvikling, også fullstendig avholdt seg derfra. Kronprinsen taler den bredeste kristianiadialekt, han er en riktig vakker og likefrem gutt. Desverre ser det ut til, at han har anlegg for å bli tykk. I det hele begynner han mer og mer å ligne på sin bestefar, kong Edward 7∗.