Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
15. januar 1917
På den note, president Wilson∗ tilstilte samtlige krigførende makter i desember i fjor om å bekjentgjøre sine krigsmål, i håp om at utsiktene til en fredsslutning dermed kunne fremmes, svarte Tyskland og de med dette land forbundne makter forholdsvis snart, at de ikke ønsket å publisere de betingelser, hvorpå de ville kunne slutte fred, uten fra en konferanse, der sammenkaltes for at de krigførende der kunne diskutere disse betingelser. Tyskland ønsker fremdeles å holde alt svevende, formentlig besjelet av ønsket om ikke å vekke splid innen landet selv, om deres betingelser skulle synes de alltyske∗ for moderate, der vekke forargelse utenfor landet som altfor overdrevne.
Nå foreligger også de alliertes svar, og dette er betydelig klarere og mer bestemt. I første linje og som absolutt nødvendige fredsbetingelser fremheves: Gjenopprettelsen av Belgia, Serbia og Montenegro og ytelse av tilstrekkelige skadeserstatninger til disse land; evakuering av de nå av sentralmaktenes tropper besatte distrikter i Frankrike, Russland og Romania, likeledes med nødvendig skadeserstatning for, hva troppene har ødelagt og forbrent i disse; enn videre tilbakegivelse av provinser, som er berøvet de allierte med makt og mot selve befolkningens ønske; italienernes, slavenes, rumenernes, tsjekkernes og slovakernes befrielse fra fremmed herredømme, og endelig også tyrkernes utdrivelse av Europa, da den ottomanske regjering fremdeles har gitt så slående beviser på, at Vestens sivilisasjon er den fremmed.
Som det store mål fremhever de allierte makter endelig en reorganisasjon av Europa, med en sikker og effektiv garanti for at nasjonalitetene respekteres, og for så vel store som små staters sikkerhet og deres rett til fri økonomisk utvikling, der ikke tråes under føtter, og ved avslutning av overenskomster og internasjonale regler, som garanterer deres grenser så vel til lands som til sjøs mot uberettigede angrep.
For øyeblikket synes det således, at der ikke er noen som helst sannsynlighet for, at der kan bygges noen bro mellom de krigførende, og utsiktene til en fred synes like så fjern som noensinne.