Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
6. november 1916
Vi fikk i dag det sørgelige budskap, at vår venninne fru Elizabeth Laurin∗ født Emery, Thorsten Laurins hustru, natt til i går er avgått ved døden av skarlagensfeber. Allerede i lørdags hadde vi mottatt efterretning om, at deres eldste datter Barbro var avgått ved døden av samme sykdom for noen dager siden, og ved å pleie henne hadde fru Laurin pådratt seg smitten.
Det er nå vel et år siden, vi nøt så megen gjestfrihet og elskverdighet i dette vakre hjem i Stockholms Djurgård, hvor lykken bodde til huse som sjelden. Begge var de interessert i alt kulturelt og humanitært arbeid og særlig alt, der vedkom svensk kunst og kunstindustri, hvilket også deres villa Ekarne frembød talende vitnesbyrd om.
Elizabeth Laurin var et sjeldent sympatisk menneske, der kom alle imøte med den mest utsøkte vennlighet og ikke skydde noe besvær, hvor hun kunne vise en en oppmerksomhet eller være til noen nytte.
Som alle amerikanerinner var hun meget aktiv. Tiltross for at hun førte et åpent og gjestfritt hus, hvor sosieteten, kunstnere og diplomater møttes og alltid følte seg vel, fikk hun alltid tid til også å ta del i alt sosialt arbeide. Noe av det siste, hun vidde sin omhu og sitt interesserte arbeid, var de store invalidetransporter mellom Russland og Tyskland. Hun reiste til de forskjellige stasjoner, hvor togene stanset, for å utdele gaver og levnetsmidler og spre trøst og glede blant disse sørgelige menneskerester.
Vi vil alltid bevare hennes minne i takknemlig erindring.