Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
22. september 1916
Jeg var i dag henne og så Munchs∗ bilder i Universitetets aula∗. Den før så kjedelige sal var med et slag som forvandlet. Munchs bilder skapte med en gang, man trådte inn, en stemning av fest og glede. Det allerede nå klassiske bilde ”Historien”, som kjennes fra hans tidligere utstilling, var vesentlig uforandret og virker nå som tidligere monumentalt. De to andre kolossalbilder ”Vitenskapen” og ”Solen” var der gjort vesentlige forandringer i og utvilsomt til det bedre. Og i de mindre felter var der malerier, der ved en egen gratie og de praktfulle farger måtte gripe ethvert for skjønnhetsglede mottakelig sinn. Selvfølgelig var der detaljer, man kunne ønsket annerledes, og enkelte ting, man sto noe uforstående like overfor, men helhetsinntrykket var festlig, og der vil neppe være tvil om, at Universitetets aula for fremtiden vil bli en av Kristianias ikke altfor mange severdigheter, og det vil vel nå bli klart for de fleste, at vi i Edvard Munch eier en maler, hvis geni vil lyse ned gjennom tidene, og som hører til samtidens største. Så meget tør jeg si, om jeg vel ikke hører til dem, der antakelig roper halleluja til alt, hva han presterer.