Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
17. september 1916
Rumenerne er rykket et godt stykke inn i Siebenbürgen∗ uten å møte synderlig motstand fra østerriksk side. Det er åpenbart, at Østerrike-Ungarn ikke har vært forberedt på Romanias inngripen, hvilket også høylydt ble bebreidet den ungarske ministerpresident, grev Tisza∗, under de temmelig heftige debatter i det ungarske kammer. Tyskland og Bulgaria har imidlertid ilt med å sende Romania krigserklæringen og straks under von Mackensens∗ overkommando sendt tropper mot Romanias sørgrense og inn i den del av Dobrudsja∗, som bulgarerne ved Bukarestfreden∗ ble tvunget til å avstå til Romania. Her synes rumenerne på sin side å være blitt overrasket, idet de ikke har ventet noen krigserklæring fra Bulgaria – i alle fall ikke så snart. Festningene Tutrakan∗ og Silistra∗ er oppgitt så og si uten sverdslag. Nå synes det imidlertid, som om rumenerne ved hjelp av tilkomne russiske tropper har stanset Mackensens offensiv. Riktignok brakte avisene forleden et offisielt telegram fra Berlin om, at keiseren telegrafisk hadde underrettet keiserinnen om, at de tysk-ungarske tropper hadde vunnet en avgjørende seier i Dobrudsja, men senere innløpne efterretninger synes å vise, at denne "avgjørende seier" nærmest hører hjemme i fantasiens verden. Selv det tyske hovedkvarter har intet nærmere kunnet meddele eller presisere om seieren. Til tross for at Berlin i anledningen på ny har vært flaggsmykket, og skolene har vært fri, må keiserens telegram nærmest karakteriseres som bløff – formentlig en oppstiver for det nye krigslån, der nå skal lanseres i Tyskland.
Men keiseren burde neppe hertil benyttet samme måte, som keiser Wilhelm 1∗, da Sedan falt i 1870. Også denne efterretning, der virkelig betød Frankrikes nederlag i krigen, kom det tyske folk i hende gjennom keiser Wilhelm 1s telegram til keiserinne Augusta∗.