Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
4. juli 1916
Franskmennene og engelskmennene har begynt en kraftig offensiv i Picardie, nord og sør for elven Somme∗. Noe stort fremstøt – regnet i kilometer – er det jo ikke, men når sees hen til de uhyre vanskeligheter, de har å overvinne her, hvor hver skyttergrav og hver landsby er et nett av festningsverker, og til det ikke ubetydelige antall fanger der er tatt, er de vunne seire ganske betydelige. Om det er den "store", så lenge bebudede offensiv, der nå tar sin begynnelse, synes ikke å være helt sikkert.
På alle fronter er det imidlertid de allierte, der nå har initiativet, og sentralmaktene må innskrenke seg til defensiven. Russerne fortsetter sin fremmarsj om enn i langsommere tempo og tar daglig et betraktelig antall fanger. Der fortelles, med krav på pålitelighet, at hele regimenter av slavere i den østerrikske hær går over til fienden – deres stammefrender.
Østerrikernes offensiv i Italia er også strandet opp, og de har måttet gå betydelig tilbake. Formentlig har de måttet svekke sin front av å sende de betrengte arméer i Galicia og Bukovina forsterkninger, og også på denne front, er det italienerne, der nå har initiativet.
Man har i det hele det inntrykk, at de allierte nå er kommet opp over bakkekammen, men de har allikevel såre meget å overvinne, før der kan bli tale om en endelig seier. På det armenske krigsteater har russerne nå snart praktisk talt hele Armenia i sin besittelse.