Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
20. juni 1916
I går feiret jeg min 50-års fødselsdag. Jeg hadde jo tenkt å la den gå forbi i all stillhet. Men da flere av mine venner ønsket å komme til meg for å feire dagen med meg, innbød jeg mine nærmeste venner og bekjente til en souper.
Da avisene nå også må utbasunere alle privatissima, hadde de også omtalt min fødselsdag, og følgen var, at der fra alle kanter strømmet inn så mange brev, telegrammer og blomster, at jeg ble helt overveldet. Jeg var rent rørt over, hvor mange der erindret meg. Således fikk jeg telegram fra en, der var kontorbetjent på Holt sorenskriverkontor, da jeg var edsvoren fullmektig der i 1889–1890, og som jeg ikke hadde sett siden.
Festbordet bugnet om aftenen av et vell av lyserøde roser. Festtalen holdtes av direktør Bryn∗, og dessuten fikk jeg en særdeles smukk og hjertevarm tale av min gamle venn og kompanjong Hieronymus Heyerdahl∗, som lot til å komme fra hjertet, og som vil være meg et varig minne.
Skjønt det til tross for det halve sekulum, der nå er passert, fremdeles gjelder å se fremad, blir det dog uvilkårlig så, at man på en sånn dag også ser tilbake på det viktigste tidsrom av ens liv, som nå er forbi. Og man kan ikke unnlate å holde en smule dommedag over seg selv. Meget kunne ønskes ugjort, og meget kunne jeg ønske å ha vært annerledes. Men det blir et altfor langt kapitel. Den sterkeste følelse hos meg i dag er dog en dyp følelse av takknemlighet, først og fremst mot min elskede hustru, der trofast har stått ved min side i så mange år og delt godt og ondt med meg, og som har skapt meg et hjem, som jeg ikke kan skatte høyt nok; mot mine 2 barn, der ennå kun har skaffet meg gleder og ingen sorger; mot alle mine mange venner for trofast vennesinn gjennom så mange år; og ikke minst mot de menn, som jeg har hatt den glede og lykke å samarbeide med, for all den elskverdighet og tillit, der er vist meg.
Alderdommen rykker en nå betenkelig nær inn på livet, men det gjelder kun, som Voltaire sier, å bevare "l''ésprit de son age"∗, og da kan livet ennå by mange gode og lyse stunder.