Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
6. juni 1916
Den 3. juni har det største sjøslag∗ under verdenskrigen funnet sted. De tyske og engelske flåter støtte sammen i Skagerak ved Jyllands vestkyst, og der utspant seg et slag, hvor tapene var store på begge sider.
Efter det første tyske kommuniké – tyskerne skyndte seg med å utsende den første beretning – syntes det, som om den tyske flåte var gått av med seieren. Det første engelske kommuniké, der kun oppregnet de engelske tap, syntes til en viss grad å bekrefte dette.
Efterat det engelske admiralitet har utsendt en utførligere beretning om slaget, kan der imidlertid ikke være tale om noen tysk seier, og den tyske seiersbulletin synes nærmest avfattet for å gi det tyske folk en moralsk oppstrammer, som det sannsynligvis i høy grad trenger.
Forholdet synes å være dette:
En avdeling av den engelske flåte har opptatt kampen med hele den tyske Hochseeflotte∗ og har søkt å oppholde denne, inntil den engelske hovedflåte under admiral Jellicoe∗ kunne støte til. Kampen har vært hård, og den har fra begge sider vært kjempet tappert. Begge flåter led under kampen store tap – efter de tyske kommunikéer den engelske de største, men det engelske admiralitet hevder, at de tyske oppgaver over deres egne tap ikke er fullstendige. Da den engelske hovedflåte kom til, satte den tyske flåte kursen hjemover, og på grunn av det tåkete vær lyktes det den å unnkomme. Den engelske flåte beholdt valplassen og krysset der, til det var konstatert, at der intet mer var å utrette. Derpå satte den kursen hjemover, men dampet dagen efter igjen ut. Og den jernhårde blokade er like så effektiv nå som før. Og i forhold til flåtenes størrelse synes det ikke tvilsomt, at det er den tyske, der har lidd mest.
Der synes derfor liten grunn til den noe affekterte seiersjubel i Tyskland med uthenging av flagg og skoleferier etc. Men situasjonen i Tyskland har vel gjort en sånn demonstrasjon påkrevet.