Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
17. januar 1916
Da vi kom ned til frokost på Losby∗ i søndags, hvor vi var en snes gjester, ble vi mottatt med meddelelsen om, at hele Bergen sto i flammer. Litt efter kom avisene, hvis efterretninger var meget alarmerende. Det syntes, som om brannen ennå raste med full kraft, og at den største del av byen var truet med ødeleggelse. Ut på eftermiddagen kom der imidlertid mer beroligende telefonmeddelelser, om de enn var sørgelige nok. Hele Bergens største og rikeste forretningskvarterer lå i aske. Den tette bebyggelse, gammeldagse regulering og en rasende storm, der hersket under brannen, bevirket at ilden fikk et så stort omfang, og at den også kunne springe over Torvalmenningen. Hvor hurtig og uventet ilden grep om seg, berettet Nikken Hoff∗ meg i dag et slående eksempel på. Hans søster hadde vært i eftermiddags selskap hos dr. Loofts∗, og gjestene var gått derfra ved 7 1/2-tiden om aftenen, og ingen ante muligheten av, at dette hus, der lå på den annen side av torget, skulle kunne nåes av ilden. Ikke en time efter var huset bare en ruinhop, og så plutselig var det hele skjedd, at dr. Looft enn ikke fikk reddet sine store vitenskapelige samlinger – hele hans livs arbeid, så han skal være rent utrøstelig.
For øvrig later det til, at bergenserne tar det hele meget rolig, og det laes endog til, at de ironiserer en smule over all oppstandelsen i hovedstaden og den noe forserte hjelpsomhet. Det fortelles, at en av de ekte innfødte utbrøt: "Ka ska vi med penger, penger har vi nok av selv." Det er nærmest forretningsstanden, der er rammet, og den rike bergenske rederstand har jo sopt inn penger i det siste år. Der går jo rene fabler om, hvor antallet av bergenske millionærer vokser fra måned til måned. At byen ramtes av ulykken på et sånt tidspunkt, var jo for så vidt et hell. De strenge moralister ymter om, at det var et vink fra oven midt i all den vanvittige luksus, der særlig hadde grepet om seg blant de nyskapte matadorer, og som synes så malplassert, når nøden, elendigheten og ulykken herjer rundt oss som aldri før....