Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1915
24. oktober 1915
På østfronten synes det nå å være russerne, der har initiativet. Den tyske offensiv er stoppet opp, kun Hindenburgs∗ armeer på Riga-fronten gjør forgjeves anstrengelser for å nå videre frem. I Galicia trenger russerne de tysk-østerrikske tropper tilbake, om der enn ikke er synderlig styrke i deres offensiv. Imidlertid må det iallfall foreløbig ansees som gitt, at tyskernes håp om å tilintetgjøre den russiske armé og tvinge Russland til separatfred nå er strandet. Det er en plan til, som er røket i lyset for dem.
Nå dirigeres imidlertid store tyske og østerrikske troppemasser mot det lille Serbia, som også anfalles av bulgarerne. At det lille tapre folk, som nettopp har utstått 3 krigers byrder og dessuten har vært herjet av en voldsom tyfusepidemi, skal kunne holde stand mot en sådan overmakt, når det til og med sviktes av sine forbundsfeller på Balkan, er selvfølgelig umulig. De retirerer derfor stadig, og det later til, at de må efterlate både mange folk og meget forråd, som faller i fiendens makt.
De allierte landsetter stadig tropper i Saloniki, men det er vel et stort spørsmål, om troppenes antall er tilstrekkelig, og om de kommer tidsnok for å hindre den serbiske armés totale ødeleggelse.
Hva der ved felttoget ikke er av minst betydning for tyskerne er, at de vil kunne få direkte forbindelse med Tyrkia og skaffe denne forbundsfelle den ammunisjon, det så hurtig tiltrenger, og skaffe seg selv fra Tyrkia mange av de ting, de så høylig tiltrenger, som kobber fra gruvene ved Diarbesko, gummi, petroleum m.v.
Grekenlands holdning er fremdeles like tvetydig, men ententen må vel snart tvinge dette land til å legge kortene på bordet.
Er Bulgarias opptreden den sorteste utakknemlighet likeoverfor Russland, som det skylder sin tilværelse, vil Grekenland, hvis det slutter seg til sentralmaktene, vise seg ikke mindre utakknemlig mot vestmaktene, der alltid har vært hellenismens tro beskyttere. Generalsekretær Lange∗, der nettopp er vendt tilbake fra en lengere reise på kontinentet, hadde i Sveits truffet grekere, der ikke hadde lagt ringeste skjul på, at det greske folks sympatier helt var på ententens side, men at kongen var tiltrukket av sin prøyssiske dronnings Tyskland.