Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1915
Stockholm, 18. september 1915
Vår venn Laurin∗, der er en god venn av prins Eugen∗, skaffet oss i går anledning til å se dennes malerisamling i hans villa Waldemarsudde∗ på Djurgården. I ferden deltok også baron Bror Leijonhufvud∗ og hans frue.
Jeg fikk her for første gang anledning til å få et samlet bilde av prins Eugens malerkunst, og det kan ikke nektes, at den fyrstelige maler inntar en av de fremste plasser i samtidig svensk malerkunst. Ingen kanskje har som prins Eugen kunnet gjengi Stockholms skjærgård og Djurgårdspartier med så megen stemning og med et så åpent øye for disses eiendommelige skjønnhet i dagslys og ved aften og natt. Der er en egen vemodsfull ynde over alt, hva han maler. En stor plass i hans produksjon inntar også bildene fra Tyresöegnen, hvor han oppholdt seg så meget, forinnen han fikk bygget sin villa på Waldemarsudde. Også denne egn har i prins Eugen en forståelsesfull tolker av dens skjønnhet.
En hel rekke av de bilder, der ellers henger i nasjonalmuseene, var på grunn av ombygningsarbeidene der nå i prinsens atelier, så hele hans produksjon var så rikt representert som mulig.
Blant de bilder, der var der, var også det efter min mening beste bilde, prins Eugen har malt, ”Molnet”∗. Der er over dette bilde en høyhet og inspirasjon, som griper beskueren med en eiendommelig makt og der er med enkle midler frembrakt en betagende stemning.
Også prins Eugen har en rekke fremragende bilder av moderne svenske malere, således et av de beste Zorn-malerier, jeg har sett, med det vanlige motiv: en naken kvinne i vannet. Der fantes også flere malerier av Gösta von Hennigs∗, hvis spesialitet er interiører fra Djurgårdens varieteer og forlystelsesetablissementer. Der er liv over hans bilder, der preges av dristige farger, men han forekommer meg nokså ujevn.
Morsomt var det å se flere bilder fra Josephsons∗ "tokiga" periode. Selv gjennom vanviddets mørke bryter geniet seg av og til frem. Under henblikk på Josephson var det, at fru Lamm∗ efter å ha besøkt en ultra moderne kunstutstilling av kolorister og futurister eller hva de nå kaller seg, utbrøt: ”Gad vite, hvorledes disse ville male, om de ble ''tokiga''.”
Efter besøket i atelieret spaserte vi litt om i parken, hvor der er en rekke skulpturer bl.a. en prektig trille – gjengitt av prins Eugen på et bilde i snøvær, og med et vidunderlig rundskue over Strömmen∗. Det var en grå regntung høsteftermiddag, men vi kunne jo ane, hvorledes det ville være i solglans over trær og vann.
Tett ved atelieret står den gamle vindmølle ennå igjen som minne om, hvorledes her var i gamle dager.
På veien tilbake til Laurins passerte vi prins Wilhelms∗ store villa eller nærmere slott Oakhil∗l, der tar seg briljant ut og har en herlig beliggenhet. Den er for tiden utleid til den amerikanske minister, der betaler i årlig leie den respektable sum av 60 000 kroner.
Vi drakk te hos Laurins, hvor vi bl.a. traff min gamle bekjente legasjonssekretær Ludvig Aubert∗ og grevinne Horn∗, født Mac Gregor, der er vokst opp i Kristiania, hvor hennes far gjennom mange år var engelsk konsul.
Om aftenen var Barbara og jeg i operaen og så ”Mignon”∗ i en middels god utførelse. Her var enda færre mennesker enn i de andre teatre, vi har besøkt; huset virket nesten tomt. I Kristiania spiller teatrene samtidig for utsolgt hus hver aften. Jeg har et bestemt inntrykk av, at man her i Stockholm har en ganske annerledes sterk oppfatning av, hvilke farlige og alvorlige tider, vi gjennomlever, enn hjemme i Norge, hvor de på grunn av krigsfortjeneste nyslåtte rikmenn fører tonen an for et liv i glede og nytelse som ingensinne før.
I dag er det siste dag, vi tilbringer her. I morgen går kursen hjemover.