Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
Kristiania, 23. desember 1914
Den voksende tillit mellom de to broderfolk på den skandinaviske halvøy, der fikk uttrykk i den overenskomst, der i august samtidig publisertes i den svenske riksdag og det norske storting, synes gledeligvis å være i lykkelig vekst.
Fridtjof Nansen∗, der i 1905 på grunn av sitt arbeid for å vende Europas og særlig den engelske nasjons opinion til gunst for Norges selvstendighet, og som derfor gjennom mange år har vært særlig forhatt i Sverige, har nylig holdt foredrag i den svenske hovedstad under alminnelig tilslutning og ble bakefter feiret med en strålende fest.
Og umiddelbart efter spredtes den beskjed, at de 3 nordiske konger∗ efter kong Gustavs∗ høysinnede initiativ skulle møtes i Malmö ledsaget av sine utenriksministre∗ for å drøfte den stilling, de kunne innta like overfor de krigførende makters mer og mindre åpenbare krenkelser av de nøytrale staters rettigheter under krig, og hva der burde gjøres for å verne de skandinaviske lands handel og skipsfart.
Det vakte overalt her i Norge glede, at kong Gustav så høysinnet slo en strek over alt gammelt nag, der ennå kunne være til stede og sette mulig personlig animositet tilside for like overfor Europa å konstatere de tre nordiske rikers samhold i disse vanskelige og farefulle tider.
Besøket er tilendebrakt, uten at noen mislyd har forstyrret det, og kong Haakon∗ fikk ved sin hjemkomst en særlig festlig mottakelse.
Min kompanjong Hieronymus Heyerdahl∗ var i går oppe hos kongen for, da han nå nedlegger ordførervervet, å gjøre sin avskjedsvisitt. Kongen hadde talt meget om Malmö-møtet, og Heyerdahl hadde fått det bestemte inntrykk av hans uttalelser, at det praktiske utbytte av møtet var = 0, når unntas de personlige bånd, der på ny var blitt knyttet mellom de nordiske monarker, noe som kongen selvfølgelig ikke undervurderte som en betydelig faktor for utviklingen av et godt forhold folkene imellom. Men synspunktene med hensyn til den utenrikske situasjon var nok så vidt forskjellige, at en bro vanskelig kunne bygges. Den svenske konge og hans følge la intet skjul på, at de helt ut blev behersket av tyske synsmåter og tyske sympatier. Utenriksminister Wallenberg var nok den eneste, der for så vidt søkte å hevde en viss nøytralitet. Det har nok i det hele vært et uvurderlig gode å ha denne kloke forretningsmann i spissen for den svenske utenriksstyrelse, der hittil har kunnet holde offiserspartiets og en stor del av høyres lyst til aktivt kaste seg inn i krigens eventyr i tømme.