Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
21. oktober 1914
Vi hadde i går vår første samling i "Alliance Française"∗ i denne sesong. Der var folk, som også fant dette lite passende og stridende mot den absolutte nøytralitet, vi skal innta. "Alliance Française" er en forening til utbredelse av kjennskap til fransk språk og kultur. Så sant alt hva der er skjønt og verdifullt, vil leve evig, vil ingen krig kunne bevirke at dette arbeide skal stanses.
M.me Greta Prozor∗ fra Théatre de l''Œuvre, der er blitt gift med en norsk kunstkritiker og maler, Walther Halvorsen∗, og som oppholder seg her i høst, kåserte over belgiske diktere og resiterte dikt av dem. Kåseriet var tarvelig, og han burde ikke ha innlatt seg derpå, men hennes fremsigelse av diktene var vakker og stemningsfull.
Det var mange mennesker til stede, deriblant flere belgiere, der har søkt sin tilflukt hit til Norge, og som gav hårreisende skildringer av all elendigheten i det ulykkelige land og tyskernes grusomme og ofte hensiktsløse herjinger der.
Blant de tilstedeværende var også en polsk grevinne Tyszkiewicz∗ med 4 sønner, som også krigen har avskåret fra hjemmet, og som derfor tilbringer vinteren på Grand Hotel her i byen. Jeg talte lenge med henne. Grevinne Tyszkiewicz tilhører Polens eldste og fornemste adel. Den bekjente forfatterinne av memoarer fra Napoleonstiden, grevinne Potocka∗, var født grevinne Tyszkiewicz.
Grevinne Tyszkiewicz fortalte meg, at de tyske opprop, der var distribuert i massevis i Polen for å få polakkene til å gjøre oppstand, var falt virkningsløse til jorden. Vi vil selvfølgelig helst være for oss selv, sa grevinnen, og vi nærer ingen kjærlighet til russerne. Men skal vi først være under fremmed styre, foretrekker vi ubetinget det russiske fremfor det tyske. I Russland må vi visstnok avholde oss fra politikk, men russerne gjør dog ikke som tyskerne angrep på vårt språk og vår eiendom. Og disse to ting ligger oss dog nærmere til hjertet.