Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
Finse∗, 31. august 1914
Det er velgjørende å hvile ut her i den vidunderlige luft. Det er temmelig kjølig, men klart og solskinn, så jeg hver dag kan foreta lange fjellmarsjer. Min gamle venn dr. Eyvind Bødtker∗ ligger også her oppe, og vi spaserer daglig sammen.
Her i den store stillhet går det først riktig opp for en, hva den siste måned har brakt av brutte illusjoner. Alle de idealer, som menneskehetens beste har arbeidet for og trodd på, er med engang brutt sammen. Nåtidens så høyt priste sivilisasjon viser seg knapt en skilling verd, nå når den blir satt på en alvorlig prøve. Vi føler oss satt århundrer tilbake. Det er flammet opp et hat nasjonene og menneskene imellom, som skriker høyt mot himmelen, og krigen føres, efter alt hva man leser om, med en grusomhet og et barbari, som skulle synes umulig for nåtidsmennesker. Tilbake blir bare et svakt håp om, at menneskeheten, når den tilstrekkelig lenge har gjennomlevd alle disse redsler, vil samlet reise seg mot, at noe lignende gjentar seg en gang til. At alle de krigførende makter søker å kaste skylden over på hverandre for fredsbruddet, synes også å vise, at der hos dem demrer en følelse av, at der av eftertiden vil bli lagt et kolossalt ansvar på den nasjon og de statsmenn, der først setter hjulet i bevegelse.
-----
Tyskerne later til å ha fremgang på alle kanter. Franskmennene og engelskmennene har ikke formådd å holde tyskernes seierrike fremtrenging gjennom Belgia tilbake, men retirerer stadig sørover, og tyskerne er allerede inne i Frankrike. Også fra Elsass∗ og Lothringen∗ har franskmennene måttet trekke seg tilbake. Retretten synes imidlertid å foregå i god orden, og de alliertes hærer har intet alvorligere nederlag lidd. De engelskmenn, som ennå oppholder seg her på Finse, synes imidlertid å ta tingene med ro. Der synes ikke å være tvil i deres sjel om, at de vil seire in the long run. It is only a question of time.