Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
Kristiania, 16. mai 1914
I går fant den offisielle åpning av den store jubileumsutstilling∗ sted. Der var taler av presidenten for utstillingen, statsråd Friis Petersen∗, og av utstillingskomiteens formann, hr. arkitekt Prytz∗. Ganske alminnelig offisiell veltalenhet uten et tennende ord – men efter omstendighetene ikke for lange taler. Så kom Sindings∗ kantate med tekst av Nils Collett Vogt∗. Ordene vakre, musikken ganske pompøs – men heller ikke den formådde å bringe publikum i feststemning. Til slutt Johan Fahlstrøms∗ fremsigelse av fedrelandssangen∗. Og han var den, der ved mandig og dypt følt patos, hvormed han slynget Bjørnsons∗ praktfulle ord ut over forsamlingen, endelig fikk løst stemningen og fikk begeistringen opp hos de tusener, der var stevnet sammen til denne sjeldne begivenhet. Det var med fedrelandssangens ord og tonen i sinnet, man derefter begav seg ut på utstillingsterrenget, og det skal ikke nektes, at man blev både til det ytterste gledelig overrasket og imponert av så vel de ytre arrangements som av, hva de forskjellige avdelinger inneholdt, og som gav selv de mest skeptiske utvetydige vitnesbyrd om, hvilke umåtelige fremskritt der er gjort her i landet så vel på det materielle som åndelige område i det forløpne sekel – og da særlig i den siste menneskealder, da vår industri er gått frem med kjempeskritt.
Og det gledeligste av alt var, at det hele – arkitektur, hageanlegg og øvrige arrangements – ytret seg som en skjønnhetsåpenbaring av de sjeldne her, hvor man er så lite forvent med den slags. Utstillingen vil sikkerlig bli et tilfluktsted for alle i disse måneder og et møtested sommeraftenene, hva man hittil helt har savnet i denne vår kjære, men av alt der heter skjønnhet så sørgelig forlatte by.