Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
14. april 1914
Vi har tilbrakt påsken som så ofte ellers hos våre venner Peter Solberg∗ og frue i Fredrikstad. Noen riktig hyggelige dager. Det er rent vemodig å tenke på, at det formentlig var siste gang, vi var på Bellevue∗. Peter Solberg har nå overtatt familieeiendommen Kobbervik∗ ved Drammen efter sin mors død, og dit flytter de nå hen, når en del reparasjons- og forbedringsarbeid er gjort – formentlig til neste vår. Vinteren vil familien tilbringe i Roma.
Blant gjestene på Bellevue var også Nikken Hoff∗, der langfredag fikk melding om, at der var innløpet telegram fra London om at han – efter meddelelse fra Konstantinopel til "Times" – skulle være utsett til en av de to generalinspektørstillinger, som stormaktene har beveget Den høye port∗ til å opprette for å kontrollere gjennomførelsen av de av Tyrkia så lenge lovede reformer i Armenia. Han hadde allerede for en tid siden betrodd meg, at han var en av de to herrer, som den norske regjering hadde innstillet til posten. Men det var jo høyst usikkert, om Tyrkia ville ta en fra Norge.
Det var på Berlinkongressen i 1879, at stormaktene avtvang Tyrkia løfte om rettssikkerhet og reformer for armenierne under Europas kontroll. Hittil er der imidlertid fra Europas side ikke gjort det ringeste, for at disse løfter skulle bli oppfylt. Ja stormaktene så endog gjennom fingrene med, at tyrkerne i midten av 90-årene lot foranstalte et blodbad på armenierne i selve Konstantinopels gater, og det uaktet Gladstone∗ hevet sin mektige røst – det var, så vidt jeg husker, hans siste offentlige handling – og mante til kamp mot "morderen på tronen."
Når tyrkerne nå vil efterkomme sitt løfte til stormaktene, skal det være som en takk for disses bona officia ved Londonkonferansen∗ under Balkankrigen∗ i fjor.
Det må bli en interessant stilling for Nikken, og han gleder seg øyensynlig også meget til å komme dit ut. Uaktet meddelelsen om hans utnevnelse jo ennå ikke er offisielt bekreftet, fant han å burde ta risikoen ved straks å reise til Frankrike og perfeksjonere seg i fransk. Og allerede 1. påskedags aften dro han direkte fra Fredrikstad til Paris. Heldigvis var kommanderende general hr. Krohn∗ gjest hos Mathiesens∗ i påsken, og permisjon kunne bevilges på stedet.