Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1911
7. juli 1911
Vi hadde i dag et brevkort fra den fhv. amerikanske ministers∗ frue, mrs. Peirce, hvor hun sier, at hun savner Norge meget.
Mr. Peirces avskjed som minister her kom som en bombe på dem. De ante intet, før de en eftermiddag, de satt ved sin piquet, fikk et telegram, der annonserte, at den norske amerikaner, mr. Swenson∗, der var minister i Bern, var utnevnt til hans efterfølger. Mr. Peirce hadde, som vanlig er, ved presidentskiftet innlevert sin avskjedsansøkning, men da der jo nå er hengått flere år siden dette, trodde han, den hellige grav vel forvart.
Grunnen er nok, at presidenten mr. Taft∗ trenger de norske amerikaneres stemme til neste presidentvalg. Foruten mr. Swensons forfremmelse er 2 andre mordmenn, mr. Davidsen∗ og redaktør Grevstad∗, også anbrakt i ministerstillinger.
Det verste er, at de amerikanske diplomater ingen pensjon erholder ved sin fratreden. Mr. Peirce, der nå i 18 år har vært i sitt lands diplomatiske tjeneste, bl.a. flere år som secretary of state∗, i hvilken egenskap han innla seg megen fortjeneste ved arbeidet med fredsslutningen mellom Russland og Japan i Portsmouth, står nå, da han omtrent ingen personlig formue har, i 62-årsalderen, så og si uten eksistensmidler, og må han, efter hva han selv sa meg, se til å skaffe seg en ny livsbane.
Mr. og mrs. Peirce har vært ganske usedvanlig elskverdige og gjestfrie mot Barbara og meg. Hver mandag aften i vintersesongen hadde han en gang for alle innbudt meg – man kom sammen efter aftens til bridge og en nattlig supper.
Forinnen deres avreise gav deres herværende venner en avskjedsmiddag for dem i Grand Hotel, der var meget belivet. Jeg hadde til bords den nå meget omtalte konsul Herman Gades∗ frue, en amerikansk dame, der gjorde et meget elskverdig inntrykk og er langt å foretrekke for jødinnen.