Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1911
10. juli 1911
Det er i fransk litteratur dukket frem et navn, som sikkert vil tiltrekke seg alminnelig oppmerksomhet, uaktet hans ry ennå ikke i synderlig utstrekning er nådd opp til våre breddegrader. Det er Romain Rolland∗, hvis romansyklus ”Jean Christophe”∗, der omhandler en tysk musikers liv i en liten tysk residensby og senere i Paris, hører til noe av det beste i nåtidslitteraturen. Så vidt forskjellig fra de alminnelige franske romaner. Der er høyt til loftet i de bøker. Ingen innestengt budoaratmosfære. Og der er en rikdom på fine iakttakelser og gode tanker. Den ledende tanke i disse verker er kort uttrykt, hva forfatteren uttaler i innledningen til sitt verk "La vie de Beethoven"∗: ”J''appelle héros sonts ceux, qui fusent grands par le cœur … Ou le caractère n''est pas grand, il n''y a pas de grand homme.”∗
For dem, der skriker opp om dekadensen i Frankrike og særlig i fransk litteratur, vil det være en nyttig ting å fordype seg i Romain Rollands bøker. De vil da kunne overbevise seg om, at der ennå er styrke og sunnhet og ny kraft å øse av i fransk diktning.
Av utenlandske dikterverker har jeg i den siste tid ikke lest noe, der har tatt meg fangen som denne syklus. Og intet har beredt meg større nytelse, siden jeg leste den amerikanske forfatter Frank Norris''∗ "The Octopus"∗.